Jeg er stipendiat ved russiske fag veiledet av professor Ingunn Lunde, som er kjent for sin fremragende forskning og sitt forskningsadministrative jobb i mange år. Dessverre er hun også nå kjent for «Lunde-saken» som «På Høyden» har allerede skrevet om flere ganger.
Jeg vil beskrive situasjonen fra mitt synspunkt som utenlandsk stipendiat. Jeg fikk min mastersgrad i lingvistikk fra Moskvas statlige universitet i 2007 og kom til Norge i 2009 da jeg fikk en stipendiatstilling ved Lundes prosjekt «Future of Russian».
Mitt første inntrykk fra Norge og UiB var at forskningsforholdene er veldig fine. Når det gjelder stipendiater, er de kanskje de beste i verden. Mitt andre inntrykk var at konkurransen er høy på flere områder i den akademiske verden og at dette er bra for utviklingen. Hvis man jobber godt (ifølge åpen og klar vurdering), får man støtte.
Mitt tredje inntrykk er imidlertid av et annet slag. Det er ikke alltid at de to første inntrykkene holder stikk. Veilederen min har jobbet ekstra godt, men alt hun har fått er et oppsigelsesbrev. Jeg vil belyse tre aspekter av denne situasjonen.
Når jeg sier «jobber ekstra godt», baserer jeg meg ikke på min egen vurdering, men på denne av mange skandinaviske institusjoner:
* UiBs innstilling til professorstilling. (Lunde ble innstilt som nummer én til professorstilling som ble trukket tilbake i 2010).
* NFR som finansierte to store prosjekter ledet av Lunde;
* Flere andre universiteter (bl.a. Universitetet i Tromsø) som tilbød professorstilling til Lunde;
* Nordisk slavistforbund som valgte Lunde som leder i 2010.
Man kan fortsette listen, men det er knapt nødvendig, siden det ikke finnes noen som omstrider Lundes høye kompetanse. Det er ikke klart da hvorfor HF vil si opp en dyktig forsker.
Det første aspektet jeg vil belyse i samband med dette er en illevarslende parallell med et naboland. I Russland skjer det av og til at dyktige forskere med fin utdanning og stor erfaring er tvunget til å forlate jobb for økonomiske eller politiske årsaker (når jeg sier det, mener jeg ikke meg selv). Hvem taper mest i slike tilfeller? Forskerne trives som oftest ved sterke vestlige universiteter, mens Russland med alle sine oljepenger og sitt enorme menneskelige potensial går stadig nedover i forskningskvalitet.
Det andre aspektet gjelder UiBs internasjonale renommé. Takket være Lundes arbeid har vi gode kontakter med mange kollegaer i verden, og det er ikke sjeldent at jeg blir spurt på konferanser: hva skjer med prosjektet deres videre? Hva vil Ingunn Lunde gjøre? Jeg er tvunget å svare at det virker som om universitetet bryr seg verken om prosjektet eller Ingunn Lunde. Jeg skammer meg når jeg sier det siden jeg ikke kan forklare hvorfor universitetet som jeg liker og som jeg er en del av fører en slik politikk.
Det tredje aspektet gjelder meg selv. Professor Jan Fridthjof Bernt sa at “en eventuell oppsigelse av Lunde gir et ganske klart budskap til unge forskere”. I mitt tilfelle er budskapet så klart som mulig. Jeg vil hevde at Lunde og jeg har jobbet godt sammen som henholdsvis veileder og stipendiat. La meg bare si at når det gjelder opplæringsdelen har jeg mer en 50 poeng i den valgfrie delen (man krever 15) og når det gjelder publiseringspoeng håper jeg å ha minst 7 før stillingen min slutter. I tillegg har jeg engasjert meg aktivt i undervisning, forskningsformidling o.l. Men er noen interessert i dette? Hvis en fremgangsrik professor blir sagt opp, hva kan stipendiater håpe på?
Når en forskningsleder forlater sitt jobb, blir hele forskningsmiljøet påvirket av dette. I vårt tilfelle inkluderer miljøet ikke bare tre personer fra «Future of Russian»-prosjektet, men også:
* Hele russiskfaget ved UiB, som har nytt godt av gjesteforelesninger og seminarer organisert av Lunde.
* Mastergradsstudenter som får veiledning av henne;
* Det internasjonale nettverket av forskere med sentrum i Bergen.
Det er ikke bare jeg i dette miljøet som undrer hvorfor UiB ikke bruker muligheten til å sikre seg en forsker av Ingunn Lundes kaliber. Er det ikke nettopp slike forskere og nettverk man fremhever i strategier og forskningsmeldinger?