Vårt forrige høgskolestyre sa nei til fusjon, så ble styremedlemmene byttet ut i august 2015 da styrets fire år var over, og etter det har pipen fått en annen lyd. Det har ikke vært noe hemmelighet at dette er en toppstyrt fusjon, vi har blitt en brikke i partipolitikken. Høyre har en løsning på de fleste problemmer og det er fusjon. Hvordan får vi bedre politi? Jo, vi slår sammen politidistrikt. Hvordan får vi bedre kommunale tjenester? Jo, vi slår sammen kommuner og hvordan får vi bedre helsetjenester? Vi legger ned de minste sykehusene og sentraliserer.
HiSF er i seg selv beviset på at denne tankegangen er feil. Vi er en liten institusjon, men på tross av størrelsen scorer vi for eksempel bedre enn HiB på flere områder, som blant annet studenttilfredshet og gjennomføring. Så hvordan skal enda større, plutselig bli enda bedre?
Hele tiden snakkes det om fagmiløet og hvor enormt bra det skal bli om vi samler fagmiljøene. Men hvor samlet er egentlig fagmiljøet når vi har en gjeng med ansatte i Haugesund og en gjeng med ansatte i Sogn? Det er ikke slik at en fusjon plutselig bringer skolene nærmerere hverandre, det er fortsatt mange timers reisevei mellom det som i den fusjonerte høgskolen kan bli omtalt som «nærregioner». Nærregioner der bussen fra Førde til Bergen tar 5 timer og er foreleseren uheldig og skal reise fra Førde til Haugesund må vedkommende belage seg på enda lengre reisevei. Resultatet blir gjerne IKT-løsninger. At forelesningen blir holdt i Bergen, mens vi får den på video i Sogndal.
I den nye fusjonsplatformen snakkes det om nærheten til foreleserne og at studentene skal møte åpne dører, men hva hjelper det om hen som skal undervise deg sitter på andre siden av landsdelen?
Vil vi ende opp med å fusjonere for fusjonens skyld?
HiSF sin svakhet er omstilling. Vi er så små at endringer som for eksempel utvidelse av lærerutdanningen til fem år gir oss en belastning som er vanskelig å ta alene, det er også en stor del av bakgrunnen for ønske om fusjon. Utvidelsen fra fire til fem årig lærerutdanning gjør at det kreves en kompetanseheving blant de fagtilsette ved lærerutdanningen og det igjen koster penger, penger HiSF gjerne ikke har. Og får vi ikke økt kompetansen, får vi ikke lærerutdanningen godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og da blir det færre studenter ved HiSF som igjen gjør at en del av de ansatte kan bli overflødige. Ansatte som ikke kan jobbe ved andre avdelinger vil da bli sagt opp.
Man skulle trodd at når Kunnskapsdepartementet gir utdanningsinstitusjonene beskjed om å heve kompetansen fulgte det med midler til å gjøre det, men slik er det ikke. Kunnskapsdepartementet ser jo helst at vi finner en partner slik at det blir ferre små institusjoner og ta hensyn til. Det gjør også beslutningsprossessene lettere og vi får sterkere institusjoner som vil stå sterkere mot omstillinger i fremtiden. Frykten er at beslutningene vil komme til å bli tatt av personer uten tilknytning til campusene de tar beslutninger på vegne av.
Og det loves at studentene ikke skal påvirkes negativt av en fusjon, men når selv ansatte ved institusjonen er bekymra for at studentene kan bli skadelidene burde det jo ringe en bjelle et eller annet sted.
Hva hjelper det om hen som skal undervise deg sitter på andre siden av landsdelen?
12. mai var UiB (Universitetet i Bergen) sin universitetsavis «På Høyden» på besøk i Sogndal og snakket med blant annet tillitsvalgte og igjen ble det pekt på at nærheten mellom studenter og forelesere kan komme til å bli satt på prøve.
– I dag er studentane vår forse. Mange fryktar at studentane kan bli dei skadelidande i ein fusjon, sa Frode Fretland, tillitsvalgt for ansatte tilknyttet Forskerforbundet.
Og Tone Skjerdal, tillitsvalgt for ansatte tilknyttet NTL (Norsk Tjenestemannslag) fulgte opp.
– Vi er tett på studentane våre. Er det noko som må endrast for at de skal få det betre, kan vi snu oss raskt. Vi håpar ikkje dette vil gå tapt dersom det blir ein fusjon.
Les også: Tillitsvalde fryktar kva som går tapt
Høgskolestyret sa først ja til å gå inn i fusjonsforhandlinger og nå har det første utkastet til en fusjonsplatform blitt vist frem. Det som er litt skremmende er at vi kan komme til å si ja til en fusjon, før vi egentlig er klar over hvordan den fusjonerte institusjonen vil bli.
Om høgskolestyret sier ja 9. juni vil det bli satt ned et interimstyre med 5 eksterne styremedlemmer, HiB vil få 4 medlemmer, HSH og HiSF vil få 2 medlemmer hver. Det blir dette styrets jobb og meisle ut den ferdige institusjonen frem mot nyttår da fusjonen vil gjennomføres. Det som ligger fremme nå er bare tanker og store ord om hvordan man ser for seg at det bør bli.
Det står for eksempel at man i den nye institusjonen skal få et studentombud og det er kjempebra, men man vet jo ikke om dette ombudet vil være tilgjengelig for studenter i Sogndal og Førde, eller om vi kun kan møte dette mennesket på e-post. Eller skal vi få et omreisende studentombud? Eller vil vi få en i hver nærregion? Det er slikt som interimstyret skal finne ut av.
Argumentasjonen til HiB har hele tiden vært at HiB er størst, det er flest studenter i Bergen og derfor har HiB dobbelt så mange styremedlemmer i forhold til HSH og HiSF i interimstyret. Derfor har jeg også vanskelig for å tro at HiB vil strekke seg noe særlig for de andre nærregionene, når alt kommer til alt. Bergen vil bli sentrum og Stord, Haugesund, Førde og Sogndal vil bli satellittene.
I dag ber vi høgskolestyret ved HiSF om å lytte til studentene og si nei til fusjon!
