Fakultetsstyret ved Humanistisk fakultet, Universitetet i Bergen, har vedtatt å innføre tidsbegrensning på master. Instituttene, som er nærmest studentene, sa i høringsuttalelser at det var behov for utrede dette nærmere. Ettersom instituttene meldte behov for nærmere utredning, må det være på sin plass å spørre: På hvilket grunnlag ble det bestemt at masterutdanningen ved HF skulle tidsbegrenses utover den allerede begrensningen som ligger i den nye graden (inntil to semestre mer enn normert tid, innvilget etter særskilt søknad)? Herunder er det flere punkt som må belyses:
- Hvilke konsekvenser får dette for studentene?
- studenter er en heterogen gruppe voksne mennesker i ulike faser av livet. Skal det taes hensyn til det og eventuelt opprettes dispensasjonsordninger for studenter med særlige, uforutsette utfordringer?
- Hvilke konsekvenser får dette vedtaket for instituttene?
- flere institutt ansetter studenter som kollokvieledere og timelærere. Med den nye tidsbegrensningen er det rimelig å tenke seg at det blir vanskeligere for studenter å ta på seg slike oppdrag, som ikke bare gir studentene verdifull arbeidserfaring og faglig nettverk, men også representerer ”billig” kvalifisert arbeidskraft for instituttet (les: fakultetet).
- Hvilke konsekvenser får dette for dagens veiledningsordning/-situasjon?
- har fakultetsledelsen kartlagt i hvilken grad dagens veiledningssituasjon oppfyller kvalitetsreformens intensjoner?
- Hvilke konsekvenser kan dette få for forskere (les: veiledere)?
- dette spørsmålet henger nøye sammen med punkt to og tre. Fast ansatte med forskningsplikt melder stadig om for lite tid til forskning, og det blir stadig hevdet at administrasjons-, undervisnings- og veiledningsforpliktelser tar for mye ressurser. Dette vil neppe endre seg med en tidsbegrensning på masterstudiet.
- Hvilke konsekvenser får dette vedtaket for innholdet i en mastergrad?
- dette spørsmålet har dekanen allerede svart på. I UiBs internavis, På høyden, blir han sitert på følgende måte: ”I det nye utdanningsregimet er det nok PhD-graden som ligner mest på det tidligere hovedfaget.”
- Hvilke signaler sender punkt fem til studenter, ansatte, institutt, fakultet, universitet og departement?
- noe er galt.