Jeg tillater meg å kommentere
Henrik v. Achens innlegg siden jeg forstår at også han er en av mange som tar anstøt i disse dager. Det er selvsagt grenser for hvor grundig premissene for en sammenstilling av to ikke helt like fenomen kan døftes i et 30 sekunders nyhetsinnslag på
TV. La meg derfor i utgangspunktet være enig meg ham i at også jeg kan se forskjell på en madrasskole i stammeområdene i Pakistan og Notre Dame universitetet i Indiana.
Nå var og er imidlertid mitt hovedanliggende at historien viser at Tro og Viten har levd i ikke uproblematisk forhold til hverandre. I universitetshistorisk sammenheng kan det vel vanskelig benektes at også den katolske kirke har tatt anstøt av vitenskapelige funn og teorier. Giordano Bruno, Gallileo Gallilei og Copernicus hadde vel ikke et uproblematisk forhold til inkvisisjonen. Den katolske kirkens dogmer har vel ikke alltid vært i takt med gjengse vitenskapelige forestillinger fra fastholdelsen av det aristoteliske verdensbilde etter oppfinnelsen av teleskopet til dagen fastholdte forestilling om at det er kondomer som bidrar til å spre HIV/AIDS i Afrika. Om dette har direkte betydning for anstatte forskere på Notre Dame eller Université catholique de Louvain er kanskje tvilsomt, men at noen kan ha vært inne på tanken vitner vel muligens eksistensen av Indiana State University og Université Libre de Bruxelles om. Bevares, katolikkene er slett ikke alene om konflikten mellom Tro og Viten. Darwin regnes som ytterst kontroversiell på enkelte protestantisk eide akademiske skoler i USA som underviser i såkalt Kreasjonisme.
Jeg tror ikke at ansatte og studenter på konfessjonelle universiteter har helt de samme mulighetene til å publisere religiøst anstøtelige tanker som tilsvarende personer på sekulære institusjoner. En første års student som måtte funne på å legge ut på nettet en lett blasfemisk karikatur av for eksempel Jomfru Maria, vil vel muligens kunne forvente noe ulike reaksjoner i de to kontekstene. Jeg føler meg heller langt fra sikker på om katolske universiteter står først i søkermassen om å få forske på sammenhengen mellom bruk av prevensjon og HIV/AIDS.
Historisk er det vel nettopp den katolske kirke en av de institusjoner som som må dele den tvilsomme “hovedæren” for det sekulære vitenskapsideal. Riktignok har moderne katolikker blitt preget av opplysningsfilosofien i motsetning til madrasskolene, men en viss ydmykhet i forhold til historiske feilgrep bør man likevel kunne forvente. Kirken og enkelte katolske forskningsmiljøer bærer et tungt ansvar i dagens Afrika. Der virker muligens ikke min noe stenografiske analogi like søkt.