I et debattinnlegg i BT 15. desember rettes det kritikk mot styret ved Universitetet i Bergen for vedtak i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2011. Innsenderne trekker i denne forbindelse særlig frem undertegnede og spør om mitt standpunkt skyldes manglende ledelseserfaring eller feighet. Jeg lar det spørsmålet stå ubesvart.
Når det gjelder den konkrete saken det henvises til er det bred enighet ved UiB om at kontinuerlig forbedring av kvaliteten i så vel forskning som i undervisning er en prioritert målsetting. Litt forenklet kan slik forbedring oppnås enten gjennom økte ressurser (mer penger) eller bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser (økt effektivitet). Budsjettet for 2011 har som utgangspunkt at det på generell basis ikke er forsvarlig med en økning av antall nye studieplasser dersom målene for kvalitetsforbedringer skal oppnås.
Bakgrunnen for dette er at finansieringsmodellen for norske universiteter som hovedregel krever fremdrift og kvalitet i studieløpet dersom en studieplass reelt sett skal være fullfinansiert. Det kan derfor få negative konsekvenser for UiB som helhet dersom antall studieplasser økes ved et fakultet uten tilsvarende effektivitetsøkning ved fakultetet.
Samtidig er det undertegnedes oppfatning at universitetsstyret skal være forsiktig med å overprøve det enkelte fakultets egne vurderinger av hvilke kvalitetsforbedringer og effektivitetsøkninger det er mulig å oppnå innenfor fakultetet. Ledelsen ved juridisk fakultet er de som har de beste forutsetninger for å bedømme om det er mulig å forbedre effektivitet og kvalitet samtidig som antall nye studieplasser neste år økes fra 350 til 380. I en situasjon hvor styret ved universitetet for øvrig har valgt at antall utlyste studieplasser neste år skal holdes stabilt er det derfor en tillitserklæring til juridisk fakultet at flertallet i styret har gitt fakultetet anledning til en betydelig økning i antall nye studieplasser dersom fakultetledelsen finner det forsvarlig.
Forholdet til øvrige fakulteter gjør imidlertid at styret ikke fant det rimelig å insentivere juridisk gjennom den opprinnelige foreslåtte ekstrabevilgningen på NOK 2 mill. dersom juridisk selv skulle velger en betydelig økning i antall studieplasser på tvers av de generelle retningslinjene for antall utlyste studieplasser i 2011. Slik kombinasjon av så vel ekstrabevilgning som økning av antall studieplasser ville vært i strid med styrets holdning om at det uten økte bevilgninger er vanskelig å kombinere ytterligere styrkning av kvaliteten med en økning i antall studieplasser.
Juridisk fakultet har nå valgt å øke opptaket med de omtalte 30 studieplassene. Jeg synes det er positivt at juridisk fakultet går inn for å vise at det er mulig å kombinere økning av antall studieplasser og styrkning av kvaliteten i studieløpet. Lykkes juridisk i dette vil det være et eksempel til etterfølgelse.
Det forhold at styret gjennom delegering har gjort det mulig for juridisk fakultet å velge mellom to alternativer innebærer igjen ansvarsfraskrivelse. Det er selvsagt styret som har det endelige ansvaret i denne saken. Jeg kan love de to tillitsvalgte studentene at jeg som medlem av styret også i ettertid både vil støtte og stå ansvarlig for det valg juridisk fakultet nå har gjort. Det er et valg som uansett vil være omstridt ved deler av universitetet. På samme måte ville styret selvsagt stått bak juridisk fakultet og vært ansvarlig dersom fakultetet hadde valgt ikke å øke antall utlyste studieplasser og i stedet tatt i mot ekstrabevilgninger på NOK 2 mill.
Relevante lenker
Debattinnlegg i På Høyden:
Tora Aasland: Utdanningsbølgen angår også UiB
Sigmund Grønmo: Autonomi og studiekvalitet
Odfjell på ville veier
Styrebehandlingen av opptaksrammer ved juridisk
Nyhetssaker i På Høyden:
- Driver ren utpressing
UiB kan bli straffet
Vedtak endret etter protestbrev
UiB får 80 nye studieplasser
- Frys opptaksrammen for 2011