Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen fikk ikke medhold i en klage på avisen FiskeribladetFiskaren, sendt til Pressens faglige utvalg (PFU). I stedet for å ta innover seg kjennelsen til PFU, fortsetter instituttledelsen å se på verden med skylapper.
Klagen var knyttet til et oppslag vi hadde om professor Are Nylund ved instituttet, som var varslet inn for Mattilsynet for manglende hygiene ved sitt laboratorium. Varslerne mente dette kunne ha påvirket forskningen professoren hadde bedrevet. Nylund er kjent som en av de fremste forskerne på laksesykdommen ILA, men det har stått strid om hans forskningsresultater. Et forhold som gjorde at vi fant det verdt å lage en sak om varslernes bekymringer.
Les hele PFU-saken her
Straks saken hadde stått på trykk, startet Instituttet en heksejakt på hvem varslerne var, for å få varselet trukket tilbake. Samtidig kom trusler til oss om at saken ville bli klaget inn for PFU, hvis vi ikke beklaget oppslaget. Etter å ha snakket med en av varslerne, som sa han sto ved kritikken når det gjaldt forholdene ved laboratoriet i fortid, men ikke i nåtid, valgte vi å ikke beklage vårt oppslag.
Instituttet var særlig oppbrakt over at vi hadde offentliggjort Nylunds navn, i tillegg til å mene at vi ikke hadde sjekket fakta godt nok. De fikk ikke medhold i sin klage. PFU sier at en varslingssak mot et forskningsmiljø er såpass alvorlig at det er naturlig at en fagavis omtaler dette, og at varselet, som var kilden for saken, er godt nok grunnlag å bygge en slik sak på.
Dette er klare ord for pengene, og noe vi vil mene at et institutt ved et universitet i Norge burde innsett. Men ikke dette Instituttet. Det kan virke som om dette er symptomatisk for Institutt for biologi. Nylig ble den samme professoren ved Instituttet frifunnet i en klagesak om forskningsetikk. I den kjennelsen kom det imidlertid fram sterk faglig kritikk mot professorens forskning, noe vi verken har sett at Instituttets ledelse, eller professoren, har tatt innover seg.
Professoren ble frifunnet fordi etikkutvalget vurderer retten til å forske og å publisere forskningen. Ikke innholdet og resultatene av forskningen. En slik tilnærming er vi enig med etikkutvalget i, men mener instituttet likevel bør gå i seg sjøl og vurdere sin forskning etter den sterke faglige kritikken. Her har instituttledelsen sviktet i å se andres innvendinger, etter vårt syn.
Det samme mener vi instituttledelsen gjør i denne sammenhengen. PFU-kjennelsen er tydelig i at et varsel er så alvorlig at det fortjener offentlig omtale. I stedet for å ta dette innover seg, angriper Instituttet budbringeren.
Slikt er ikke et forskningsmiljø verdig, og får oss til å spørre om det kan komme god forskning fra forskere som går med slike skylapper?