Medforfatterskap er alfa & omega

Profesor Nagel’s utsagn om at veiledere ikke bør være medforfattere på studenters vitenskapelige arbeider ansees lite seriøst; mest som antikvert tankegods fra en fjern akademisk fortid.

En student er grønn i vitenskapelig henseende og trenger omfattende veiledning og fortrinnsvis å bli betraktet som en medarbeider i veilederens forskningsaktiviteter. Om det skal være slik at omfattende veiledning, ideer etc skal gis uten veileder ‘vederlag’, så vil det ikke bli gitt god veiledning på høyt nivå. En ser også dette i praksis; veiledere med ringe forskningsaktiviteter er dårlige veiledere og deres studenter har ringe muligheter for en senere forskningskarriere.

En populær fremstilling her er; Er oppgaven god kan det være studenten; er oppgaven dårlig skyldes dette en dårlig og faglig svak veileder.

Den store betydning en god veileder har for en kandidats videre forskningskarriere skulle tilsi at disse forhold ble vektlagt av studentene men så synes ikke å være tilfelle ved UiB. Nøkkelord her er tidsbruk på studiet, publikasjoner og kontaktflate til andre forskere  -  et best mulig utgangspunkt for en fremtidig karriere.