"Meningsløst, men i hvilket perspektiv?"

Odd Godal mener det er meningsløst at UiB skal vurdere egne CO2-utslipp. For at han skal ha rett må flere betingelser være oppfylt:

1. UiB må ha tilpassa seg riktig til forventa framtidige energikostnader (CO2 avgifter). Her er det grunn til å tenke seg om fordi investeringer har en tendens til bli vurdert etter dagens priser og til å legge for lite vekt på driftskostnader. Jeg savner for eksempel dobbeltsidig kopiering på vår laserskriver, et tiltak som ville gitt mindre forbruk av papir, mindre CO2-utslipp samt lettere ryggsekk. Tiltaket synes lønnsomt liksom mange andre tiltak. Jeg undrer meg også på hvorfor UiB subsidierer parkeringsplasser til medarbeidere med bil (1800 kroner pr. måned etter satsene i Bygarasjen) mens det er dårlig med avlåste parkeringsplasser for tyveriutsatte sykler og ingen støtte til dem som går eller kjører buss. Noen ved UiB bør ha et ansvar for at en tenker langsiktig og som et minstemål ut fra egeninteresse.

2. Dernest må styresmaktene ha gitt riktige insentiv i form av CO2-avgifter og energipriser. Her har politikken så langt vært at i de fleste anvendelser av energi skal en ikke redusere CO2-utslipp i Norge; dagens avgifter har vært alt for små til å gi noen effekt. Dette kan begrunnes med at dagens internasjonale avtaler gir Norge muligheten til å stikke hodet i sanden og tro at den vestlige verden ikke trenger å redusere sine utslipp. UiB må dermed mene at verdenssamfunnet og norske myndigheter ikke har gjort jobben sin dersom institusjonen ønsker å gå lengre enn det forventa priser tilsier. Medarbeidere ved Bjerknessenteret forstår vel bedre enn de fleste at myndighetene svikter. Vår forskning viser at de fleste andre ikke forstår hva som skal til av tiltak. At UiB anstrenger seg særlig kan derfor være et uttrykk for at læreinstitusjonen tror på det den prediker. Men, det er myndighetene som svikter, og UiB må ha som hovedformål å bidra med kunnskap til politikerne.