BTs politiske redaktør, Sjur Holsen, presenterer i sin kommentar “Ord, ord, ord” (BT, 1.mars) en betimelig kritikk av norsk språkbruk både i offentlig og privat sektor. Her blir også UiBs to grupper som stiller til rektorvalg kritisert for å kommunisere “all den livløshet, abstraksjon og språklige anemi som Norge kveles av fra før”. Vi - som forfattere av dette innlegget - skal være forsiktige med å utdype videre denne kritikken. Vi sitter vel godt plassert i “glasshuset”. Men et viktig spørsmål Sjur Holsen stiller, vil vi gjerne ta videre: “Hvor vil kandidatene ta UiB?”
For ansatte og studenter ved UiB er det viktig å vite hvor rektorkandidatene mener at UiB skal være om 4 år (enn si om 10 år - det er lov å tenke langsiktig). Vi mener vi ser interessante tegn på dette i oppslaget i På Høyden 1. mars, hvor de to rektor-lagene blant annet svarer på spørsmålet om hva de tenker om satsingsområder for UiB. Team Olsen sier at i tillegg til å videreføre de eksisterende satsingsområdene - marin og utviklingsrelatert forskning, ønsker de også “å gjøre forskning på klimautfordringer til et satsningsområde ved UiB”. Dette synes vi er lovende av mange gode grunner:
1) UiB har allerede et sterkt miljø innen naturvitenskapelig basert klimaforskning, som i samarbeid med Nansensenteret, Havforskningsinstituttet og UNI-Research har bygd opp Bjerknessenteret til et internasjonalt ledende klimaforskningsmiljø. Dette har gitt ti år med SFF-status og ny bevilgning direkte fra Kunnskapsdepartementet til Senter for klimadynamikk.
2) Like viktig er det at ved alle fakulteter finnes det kompetanse og prosjekter innen dette mangesidige og komplekse feltet. Det er gammelt nytt at klimautfordringene gjør tverrfaglig forskning nødvendig, men det er en utfordring å skape de nye konstellasjonene og ikke minst de nye forskningsideene. Dette er noe UiB kan og bør være med på - fra i år av. Til det trengs tilrettelegging for samarbeid over tradisjonelle disiplin- og fakultetsgrenser.
3) Klimaendringene er blant vår tids aller største samfunnsutfordringer, og for et breddeuniversitet som ønsker å vise samfunnsengasjement vil det være opplagt å satse tungt på nyskapende og dristig klimaforskning på tvers av tradisjonelle samarbeidskonstellasjoner.
4) Det blir stadig mer eksterne midler å hente innenfor tverrfaglig klimaforskning, både nasjonalt og internasjonalt. Flere representanter fra ulike fagfelt ved UiB (fra fire fakulteter) deltok på arbeidsmøte i Forskningsrådet 27. februar, hvor hensikten var å involvere flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske miljøer i forskning på klimaomstilling av samfunnet, og få innspill fra fagmiljøer til utformingen av det nye tiårige forskningsprogrammet på klima (KLIMAFORSK). Kunnskapsgrunnlaget programmet bygger på anbefaler å styrke den tverrfaglige forskningen og nye forskningsmiljøer, ikke minst fra samfunnsvitenskap og humaniora. Vi ser også et økt fokus på tverrfaglig klimaforskning innenfor EU sitt kommende rammeprogram (Horizon 2020), i felles nordiske og Europeiske programsatsinger som ”Toppforskningsinitiativet” (TFI) og ”Joint Programming Initiative” (JPI), og i de store globale forskningsprogrammene som ICSU sitt nye ti-årsprogram ”Future Earth”.
5) En slik satsing ved UiB åpner også for mer samarbeid med de andre forskningsinstitusjonene i Bergen. Dette bør gi muligheter for at Bergen ikke bare blir det opplagte nasjonale tyngdepunkt for en bred og nyskapende klimaforskning, men også ledende internasjonalt ved å kombinere lokale, nasjonale og globale perspektiver.
6) Videre vil bred satsing på klima gi gode muligheter for fruktbare tilknytninger til de allerede eksisterende stasingsfeltene innen marin og utviklingsrelatert relatert forskning ved UiB.
7) Og endelig kan en satsing på bred klimaforskning åpne for kreative opplegg og nytt samarbeid for Master og PhD-utdanningen, uten at det skal gå utover disiplinforskningen.
I sum gjør dette at vi er glade for at det ene rektor-laget vil ta initiativ til og legge til rette for økt satsing på klimaforskning ved UiB, og vi er sikre på at dette er en strategi som vil komme både universitetet og samfunnet til gode.