FrPs klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen er misfornøyd over Helge Dranges og undertegnedes kommenterer i et oppslag i På Høyden 9. mai om FrPs nylige klimadiskusjonsmøte og partiets fire energi-klima-miljø konferanser tidligere i vår. Både Drange og undertegnede beklager På Høydens valg av overskrift, noe vi også har tatt opp med redaksjonen. Vi står imidlertid inne for kritikken som er beskrevet i artikkelen. Det vi kommenterer på er FrPs forhold til kunnskapsgrunnlaget om klimaendringene, ikke partiets generelle klimapolitikk.
Mitt hovedanliggende gjelder spørsmålet om faglighet. Vår kritikk gjelder den tilsidesettelse av den vitenskapelige forskningen om klimaendringer som FrPs vinkling av debatten signaliserer. I naturvitenskap skjer den faglige debatten fortrinnsvis i de faglige fora, gjennom publisering i fagtidsskrift innenfor generell naturvitenskap, og innenfor geofysikk, geologi, fysikk og biologi. Skal man utvikle en kunnskapsbasert politikk på basis av forskningsresultat er det nødvendig at utgangspunktet for politikkutviklingen baserer seg på den publiserte forskningen. Det er kun gjennom publisering at metoder, modeller og empiri er åpent fremlagt og kan etterprøves av andre. Følgelig har FNs klimapanel (IPCC) kun mandat til å vurdere publisert forskning. IPCCs rapporter, og særlig den fra arbeidgruppe 1 om det naturvitenskapelige grunnlaget, er derfor en oppsummering og vurdering av den globale forskningsinnsatsen på feltet. Hvis en tilsidesetter IPCC betyr det å sette til side den etterprøvbare, publiserte forskningen på feltet. Dette gjorde for eksempel Carl I. Hagen nylig i Morgenbladet da han karakterisierte IPCC som ”keiserens nye klær”.
Klimaforskningen er ikke annerledes enn annen naturvitenskapelig eller medisinsk forskning. Som i spørsmål om menneskenes helse må det for politikk knyttet til planetens helse stilles de samme krav til at politikken fundamenteres i faglig solid og etterprøvbar forskning.
FrP skaper et inntrykk av at den faglige debatten skjer mellom IPCC med sine oppfatninger og en rekke andre forskere som har kommet fram til andre konklusjoner. Den virkelige situasjonen er at IPCC vurderer det som er publisert, uansett konklusjon, og gjør en vurdering av det samlede materialet.
Det foregår en debatt, særlig i media og på nettet, som er kritisk til IPCCs konklusjoner, men som i liten grad baserer seg på helhetsvurderinger av det publiserte kunnskapsgrunnlaget. I den grad det tas utgangspunkt i fagpublikasjoner dreier er det ofte om enkeltarbeider.
Det er selvsagt uproblematisk at de faglige spørsmålene rundt klimaendringene diskuteres. Men mye av den klimadebatten FrP refererer til dreier seg beklageligvis lite om publisert forskning, men er mer preget av enkeltpersoner og enkeltpersoners utsagn, med svak eller ingen forankring i faglitteraturen. Ved å sidestille denne debatten med kunnskaputviklingen i faglige fora, bl.a. ved å trekke inn premisslevereandører for partiets politikk som hverken er publiserende forskere eller som har relevant fagbakrunn, likestiller FrP den vitenskapelige kunnskapsutviklingen og vitenskapelig metode med det som ofte er ren synsing som ikke forholder seg til publisert teori og empiri. Se for eksempel vår faglige gjennomgang av Segalstad og Goldberg, som var de som var valgt ut til å presenterte den naturvitenskaplige kunnskapsstatus om klimaet på FrPs fire konferanser tidligere i vår.
Med denne debattformen overses også debatten i faglitteraturen om at usikkerheten omkring forsterkningsmekanismer kan vise seg å gjøre truslene om klimaendringer mer alvorlige enn middelverdien i IPCCs anslag.
Da IPCC la frem sin siste rapport i 2007, var Siv Jensen og Solvik-Olsen rakst ute og kritiserte panelet for å overse forskningsbidrag fra norske forskere som gikk mot panelets konklusjoner. Jeg ba da i et innlegg i Dagbladet om dokumentasjon for dette. Den kom aldri, og jeg vil tro det er fordi slik dokumentasjon ikke finnes.
Min oppfordring til FrP er å bruke balanserte vurderinger av publiserte vitenskapelige forskningsresultat som grunnlag for politikk, og i større grad bruke aktivt publiserende forskere som premissleverandører.
Som et sentralt senter for norsk klimaforskning har Bjerknessenteret sammen med CICERO invitert FrP til et fagseminar om klimaendringene – en invitasjon vi håper partiet vil ta imot. Vi vil gjerne bidra til diskusjon og informasjon om kunnskapsgrunnlaget for klimapolitikken både med FrP og andre.