I forrige uke var den utsatte fristen for å nominere gruppe B-medlemmer til universitetsstyret tema i På høyden. Stipendiat Knut Melvær etterlyste større engasjement, men har samtidig «stor forståelse» for at folk ikke engasjerer seg mer. Jeg slutter meg til dette tilsynelatende motsetningsfulle synspunktet.
Gruppe B består av gårsdagens studenter og morgendagens faste ansatte. For universitet som institusjon vil det derfor både være naturlig og nødvendig å få frem synspunktene til midlertidige vitenskapelige ansatte (MVA). På den annen side hjelper ikke engasjement i universitetspolitikken MVA til å kvalifisere seg til fast vitenskapelig stilling. Som nåværende styrerepresentant for gruppe B, Katarina Wolff, sier er det «antall publikasjoner som teller. Det får man ikke av å sitte i universitetsstyret». Styreverv hverken kan eller bør gjøre oss mer kvalifiserte for en fast vitenskapelig stilling, og siden MVA er ansatte som er opptatt av å gjøre en god jobb vil det koster både tid og energi. Sett fra den enkelte MVAs ståsted er det derfor forståelig at ikke flere engasjerer seg mer.
At MVA ikke prioriterer universitetspolitikk i større grad må imidlertid ikke misforstås som uttrykk for likegyldighet eller manglende interesse for universitetspolitiske spørsmål. Jeg er overbevist om at mange bærer på, og brenner inne med, engasjement og syn på universitetspolitiske spørsmål som det vil være i universitetets interesse å få frem.
Spørsmålet blir derfor hvordan vi kan få frem MVAs argumenter og standpunkter uten samtidig å skape for mye merarbeid for den enkelte.
Hvis noen få av oss jobber litt ekstra, tror jeg den universitetspolitiske debatten kan bli mye bedre. Vi må legge til rette for argumentasjons- og erfaringsutveksling både i bredden og høyden – på tvers av fakultetene, og mellom institutt-, fakultetsnivå og universitetet sentralt.
Jeg har to forslag til hvordan vi kan bedre argumentasjonsflyten både innen og ut fra gruppe B. De to forslagene er ment å fylle litt ulike funksjoner.
For det første trenger vi en interesseorganisasjon for MVA. UiO har UiODoc, NTNU har Dion og UiT har TODOS. Vår interesseorganisasjon skal bli en synlig og tilgjengelig adressat for synspunktene til alle MVA. Og for de mest engasjerte vil organisasjonen fungere som et debattforum for saker som angår MVA generelt, og et forum for erfaringsutveksling på tvers av fakultetene.
Dersom jeg får tillitt til å representere gruppe B i Universitetsstyret kommer jeg til å arbeide for å etablere en slik interesseorganisasjon for MVA. Denne kan gi styrerepresentanten for MVA større legitimitet, øke valgoppslutningen, heve engasjementet blant MVA og kanskje til og med avle tverrfaglig forskning.
I tillegg til en interesseorganisasjon, trenger vi et forum for styremedlemmene fra gruppe B på fakultets- og universitetsnivå. I styrerommene møter man litt andre utfordringer enn i en interesseorganisasjon, og man har derfor nytte av et litt annet diskusjonsforum enn det en interesseorganisasjon er.
Mens en interesseorganisasjon kan ta opp og diskutere det som til enhver tid fremstår som mest relevant for MVA og er opprettet nettopp for å fokusere på interessene til MVA, kan ikke styremedlemmene agere like ensidig. Diskusjonen i styrene preges noe mindre av den uformelle åpenheten og fellesskapet vi kan finne i interesseorganisasjoner. I styret handler det mindre om hvilke interesser som er sentrale for MVA, og mer om å skape forståelse og aksept for interessene som er viktige for MVA. Med andre ord får man to roller som styremedlem: Man er både representant for gruppe B og en del av et kollegium som skal ivareta universitetets interesser mer generelt. Dette gir litt ulike diskusjonsklima, utfordringer og arbeidsvilkår enn de man møter i interesseorganisasjoner.
Melvær skriver at han kanskje har fantasert om å okkupere Muséplass 1 med luftmadrass og sovepose. Dette kan være et effektivt virkemiddel for en interesseorganisasjon, men det vil antagelig fungere mot sin hensikt om det enkelte styremedlem opptrer tilsvarende. Styremedlemmer skal nemlig ikke bare representere, de må også samarbeide.
Det er altså tale om to litt ulike roller som tillitsvalgt, og derfor trenger vi både en interesseorganisasjon for gruppe B og et forum for styremedlemmene fra gruppe B.
Dersom jeg blir valgt som medlem av universitetsstyret vil jeg arrangere iallfall to møter for styremedlemmene, i september og januar. I september er poenget å samle de nyvalgte styremedlemmene for å bli kjent med dem, og la dem bli kjent med hverandre. Jeg vil også invitere foredragsholdere som har erfaring med styrearbeid og universitetspolitikk, for eksempel tidligere styremedlemmer, slik at vi kan lære litt mer om styrearbeidet som venter. Dette møtet vil senke terskelen for å ta kontakt med andre styremedlemmer og bedre flyten av argumentasjon og kunnskap mellom fakultetene og mellom fakultetene og universitetsstyret. I januar vil jeg samle styremedlemmene for å utveksle erfaringer fra det første semesteret, drøfte hvordan vi best kan ta vare på disse erfaringene og dermed bidra til å gjøre jobben som styremedlem enklere for de som kommer etter oss.
