Tittelen henspeiler seg på situasjonen ved en norsk skole for en del år tilbake der man ikke hadde råd til å kjøpe nødvendige ingredienser til heimkunnskapsundervisningen og elevene ble satt til å tegne pannekaker i stedet. Når det ble knapt med ressurser, var det fagene som krevde mer enn papir og blyant som ble skadelidende.
I årets rektorvalg synes det å gå det et skarpt skille mellom de “kostnadskrevende” fagmiljøene og de fagmiljøene som ikke i samme grad er avhengige av teknikere, utstyr, laboratorier, feltstasjoner etc. for å drive sin forskning. Med en langvarig og systematisk underfinansiering av nødvendig infrastruktur, er det ikke til å undres over at det “spisser seg til” internt ved universitetet.
Jeg er helt enig med mine kollegaer ved UiB når også de hevder sin rett til selvstendig og fri forskning. For mange av dem vil den tid som avsettes til forskning i stor grad være direkte tilgjengelig til forskningsaktiv virksomhet. Slik er det dessverre ikke for alle andre ved UiB, og man burde i større grad poengtere at tid til forskning ikke er det samme som mulighet til forskning. I den forbindelse savner jeg både raushet og realisme fra en del av de tidligere debattanter i forhold til andre kollegaer som må bruke masse tid og krefter på å skaffe midler til en operativ lab, tilgjengelige teknikere, kostbart utstyr og kjemikalier etc. før man kan ta fatt på den forskningsmessige delen av arbeidet.
I dette perspektivet fremstår Reed og hans team som det klart mest løsningsorienterte rektorvalget når de med rette hevder at randsoneaktiviteten er en mulighet og ikke et problem for universitetet. Med en aktiv og strategisk bruk av randsoneaktiviteten kan man oppnå en større grad av finansiering av bl.a. kostnadskrevende fagfelt uten at dette nødvendigvis går utover andre fagmiljø ved universitetet. I tillegg til å opprettholde bredden av spennende fagmiljø ved UiB, åpner det opp en rekke etterlengtede jobbmuligheter for våre egne kandidater gjennom et utvidet kontaktnett med andre forskningsinstitusjoner og næringsliv.
I en ideell verden har Grønmo sikkert rett i at staten burde betale hele gildet, men klok av skade er jeg overbevist om at både statlige og private midler må til for å møte de utfordringer Universitetet i Bergen står overfor. I så henseende blir debatten om demokrati kanskje ikke det viktigste poenget ved årets rektorvalg. Da er det viktigere at UiB får en god og fremsynt ledelse som har konstruktive og realistiske løsningsforslag på de utfordringer man samlet står overfor. Jeg for min del kan avstå min demokratiske rett til å tegne pannekaker.