Helge Østbye fortsetter sin kamp for mediemangfoldet, og målet er det aller beste. Middelet og argumentasjonen begynner derimot å bli slitsomt utdatert og naivt.
I en kronikk i Dagbladet 22. februar og i På Høyden 23. februar skriver han – nok en gang – følgende om Media Norge-samarbeidet: ” Stoffutvekslingen mellom disse store avisene kan være med på å heve innholdskvaliteten, men det innebærer en begrensning av innholdsmangfoldet i norsk presse. Det er ikke lenger gitt at viktige saker av nasjonal betydning blir dekket av hver av disse avisene, nå kan det dekkes av én avis på vegne av alle fem”.
Undertegnede er blant dem som flere ganger har prøvd å forklare at alternativet til samarbeid IKKE er at redaksjonene i de fem avisene har en fullstendig og selvstendig dekning av nasjonale problemstillinger, og samtidig har en grundig dekning av våre geografier.
Alternativet er at vi ENTEN har en selvstendig og bred dekning av nasjonale problemstillinger og bygger ned deler av vår regionale dekning, ELLER styrker vår regionale dekning (tross færre ressurser) og deler på dekningen av de nasjonale problemstillingene. Vi har valgt det siste, for det er riktig for våre lesere. Hvis ikke BT bruker ressurser på kompliserte problemstillinger regionalt, hvem skal da gjøre det?
Men vi har ikke kuttet ut vår dekning av nasjonale problemstillinger. Nettopp samarbeidet gir BT mulighet til å følge spor vi har særlig forutsetning for å dekke. BT avdekket for eksempel problemstillingen rundt PST og Global Shields, og vi gjorde det fordi vi kunne konsentrere ressurser til saken uten å blø på andre områder.
Tenk hvis Østbye kunne bruke litt tid på å sette seg inn i hvilke rammebetingelser vi lever under nå, sammenlignet med for fem, ti og 15 år siden. Hvis han ønsker å gjøre det, er han hjertelig velkommen til Bergens Tidendes redaksjon.