Gunnar Skirbekk utfordret rektorkandidat Rolf Reed i BT 25/2 og På Høyden 27/2 med spørsmålet: Kva vil Rolf Reed med UiB? Reed svarte på dette i På Høyden 27/2 og BT 28/2, men det ulykksalige det er en underliggende antagelse hos mange at en ”bredere allianser mot blant annet næringslivet” er en trussel for at UiB kan utvikle sin rolle som internasjonalt forskningsuniversitet. Tvert i mot er en bedre samhandling med næringslivet en stor mulighet for å nettopp å oppnå dette.
Som tidligere påpekt i en kronikk (Å gjøre hverandre gode – BT 16/10/08) viser nyere forskning at universiteter som har god kontakt med samfunns- og næringsliv i sin virksomhet også blir rangert som høyt renommerte forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Nøkkelen til dette ser ut til å ligge i det å tenke langsiktig i samarbeidsprosjekter og ikke utelukkende fokusere på de kortsiktige og umiddelbart nyttige problemstillingene.
Et internasjonalt forskningsuniversitet må ha kvalitet i forskning som hovedsak. Det er bare mulig gjennom å styrke betingelsene for forskning i form av faglig bredde og sterke disipliner som basis for tverrfaglig forskning. God undervisning, formidling og nyskaping hviler på dette. Grunnforskning er lokomotivet som drar og som danner grunnlaget for knoppskyting og nyskaping, både for forskning, nærings- og samfunnsliv i regionen. Forutsetningene er mangfoldige og går på alt fra evne til å rekruttere og beholde gode forskertalenter til å bruke og utvikle internasjonale nettverk og forskningskonsortier. Kunnskapsoverføringen mellom samfunn, næringsliv og akademiske institusjoner er videre avhengig av personlig kontakt og høyt utdannede personer fra universiteter og høgskoler er med og bygger bro mellom aktørene.
Men, det er ikke til å komme fra at en grunnleggende betingelse er finansiering av virksomheten, spesielt innenfor eksperimentelle fag. Her vil bedre samhandling med omgivelsene være et viktig supplement til gjensidig kunnskapsutvikling. Hvis UiB i større grad kan stå skulder til skulder med andre viktige aktører i regionen, og sammen utvikle en gjensidig forståelse og respekt for hverandres egenart, så vil det være en styrke også for UiBs muligheter til å drive grunnforskning. Ikke bare fordi at disse skal bidra med finansiering til UiB, men fordi man samlet står sterkere i konkurransen om å hente forskningsmidler til byen og regionen. En eventuell kursdreining ved UiB bør derfor gå på å vise handlekraft og gi høy prioritet til samhandling med omgivelsene gjennom å bygge langsiktige relasjoner og nettverk.
Det ville være å spise av såkornet om UiB skulle dreie sin forskning mot kortsiktige problemstillinger. Her kan imidlertid byens instituttsektor spille en større rolle som diskutert i tidligere kronikk (UiB og næringslivet, BT 14/10/08). UiB kan tvert om videreutvikle sitt særpreg gjennom tett kontakt med samfunns- og næringsliv - en utvikling som er avgjørende for at Bergen skal fremstå som en viktig kunnskapsby i Vestlandsregionen. Det vil danne grunnlag for knoppskyting og nyskaping, og det vil være med å skape arbeidsplasser for studenter/ PhD-kandidater. Erfaring viser at dette også kommer studentene til gode og løfter studiekvaliteten, ikke minst gjennom medveiledning. Prosjektet som i 2008 fikk UiBs Uglepris er et eksempel på dette.