Ifølge oppslag i Bergens Tidende 17.9.08 mener Jon Elster at Holbergprisen i år, og ved to tidligere anledninger er gitt til personer som ikke fortjener prisen. Det er i seg selv ikke særlig oppsiktsvekkende. I vitenskapens verden råder det normalt uenighet om hvor betydningsfull en person og vedkommendes arbeid er. Dette gjelder selvsagt også Elster selv – det har vært og er fortsatt stor uenighet om betydningen av hans vitenskapelige virke.
Det er for eksempel vel kjent at den franske sosiologen Pierre Bourdieu ikke hadde særlig høye tanker om Elster, og omvendt. Uenigheten om Elsters betydning hindret ham likevel ikke fra å få en lærestol ved det prestisjetunge Collège de France i Paris, da lærestolen etter nettopp Bourdieu ble omdefinert fra sosiologi til et annet fagfelt. Og mens Elster i flere sammenhenger har grunngitt sin nedvurdering av Bourdieu, begrunnet også Bourdieu fra sin side grundig hvorfor han ikke satte Elsters arbeider særlig høyt.
Men der stopper tydeligvis også den tilsynelatende likheten mellom de to. For Bourdieu visste utmerket godt at det å inneha en slik posisjon gir en unik mulighet for å utøve makt gjennom å gi stryk til dem som man er uenig med ved å framstille seg selv som hevet over stridighetene om seg selv. Om Elster har forstått det like godt, må man etter hvert begynne å lure på.
For like normalt som denne typen uenighet og stridigheter er i vitenskapens verden, er det normale i denne verden at man klart begrunner sin uenighet. Elster begrunner imidlertid ikke sin uenighet i tildelingen av Holbergprisen ved å vise mer presist til hva han mener er spesielt kritikkverdig i kandidatens vitenskapelige virke. Ifølge oppslaget i BT har han knapt lest noe som helst av Jameson.
Dette er mot normalt, og bryter med basale etiske normer i forskningsverden. For Elsters del kan det imidlertid synes som det unormale begynner å bli normalt, og at han enten er offer for en illusjon om å være hevet over det normale i kraft av sin posisjon eller utnytter sin maktposisjon på en særdeles arrogant måte.
Debattinnlegget sto først på trykk i Bergens tidende 23. september 2008