Når krybben er tom, bites hestene

Jeg viser til innlegg fra Erik Bjerck Hagen og 6 andre vitenskapelig ansatte fra institutt for litteraturvitenskap. Der konkluderes det med at Grønmo vil være den beste garantist for at UiB også i fremtiden blir et breddeuniversitet. Mon det! Jeg oppfatter at Reed i mye større grad enn Grønmo legger vekt på at fagmiljøer som har muligheter til ekstern finansiering skal støttes i slikt arbeid. Når man lykkes i slike satsinger, gir det nettopp spillerom for å bruke interne strategiske midler også på områder som på kort sikt ikke har eksterne finansieringsmuligheter, men som er viktige i seg selv og viktige for videre utvikling av breddeuniversitetet.

Dersom UiB ikke får tilstrekkelig vekst i ekstern finansiering, vil det bli et ytterligere press på de sentrale “frie” strategiske midlene fra alle kanter. Det har vi dessverre sett klare tendenser til gjennom de siste par års polarisering ved UiB. Det er viktig å snu denne trenden ved å satse offensivt, strategisk og fremtidsrettet mot ekstern finansiering på utvalgte områder, også for å ha økonomisk handlefrihet til å gjøre andre egne satsinger som omverden (kanskje ennå) ikke har sett verdien av. Man kan beklage mangt i samfunnsutviklingen, slik som Bjerck Hagen m.fl. gjør. Men man er nødt til å forholde seg til realitetene hvis man vil oppnå noe. Ved å gi min stemme til Reed, ønsker jeg å bidra til et fremtidsrettet og selvstendig universitet med stor faglig bredde slik et forskningsuniversitet bør være.