Hvis nyhetsmediene skal bidra til den etiske standarden i akademia og i samfunnet, er det en fordel om de i opphetede situasjoner tar saklighet og menneskelige hensyn på alvor. Vanlige krav til presisjon må respekteres.
En medarbeider ved vårt institutt, Jens Elmelund Kjeldsen, gjorde seg skyldig i en grov rollesammenblanding da han i Aftenposten opptrådte som ekspertkommentator til en politisk TV-debatt han selv indirekte hadde vært med på å forberede som innleid rådgiver for Arbeiderpartiet.
Kjeldsen har sterkt beklaget dette både offentlig og internt ved Universitetet i Bergen, og feilen hans er entydig fordømt i begge sammenhenger.
Skjerpet bevissthet
I en tid der presset på den enkelte forsker om å delta i offentligheten øker, samtidig som det skjer en økende kommersialisering av salgbar kunnskapsformidling, er det viktig å sikre seg best mulig mot lignende grenseoverskridelser.
Nå vil det bli satt i verk tiltak med sikte på å skjerpe den etiske bevisstheten blant de mange titalls vitenskapelig ansatte ved vårt institutt, samtidig som hele Universitetet i Bergen vier feltet større oppmerksomhet i forbindelse med at universitetets styre neste uke, torsdag 30. mars, skal behandle et sett nye etiske retningslinjer for universitetsansatte.
Mediene må skjerpe seg
Evnen til å skille presist mellom rett og galt kan imidlertid gjerne også styrkes i nyhetsmediene, som ofte vil opptre som både etterforskere, anklagere og dommere i slike saker. Omtalen av Kjeldsen-saken i ulike medier har vist et ikke ubetydelig forbedringspotensial når det gjelder presisjon - og dermed saklighet.
Det viktigste eksempelet er NRKs program Dagsnytt 18 fredag 17. mars, som jeg på grunn av utenlandsopphold først fikk avspilt og transkribert denne uken. Der ble Kjeldsen, ut over den grove feilen han faktisk gjorde, urettmessig tillagt ytterligere brudd på viktige, alment aksepterte etiske prinsipper.
Av hensyn til både Kjeldsen og den etiske bevisstheten i nyhetsmediene finner jeg det riktig å korrigere dette og foreslå en smule ettertanke.
Feil i Dagsnytt 18
I det lange innslaget i Dagsnytt 18 tok for eksempel både programleder Hans-Wilhelm Steinfeld og tre av de fire gjestene hans for gitt at Kjeldsen i egenskap av innleid ekspert hadde rådet Arbeiderpartiet til å fokusere på person og spille på kvinneforakt i debatter med Siv Jensen. På innskytelse fra programlederen ble Kjeldsen til og med pålagt ansvaret for at “drittgraving er på vei inn i den norske politiske diskurs”.
Men i det notatet Kjeldsen utarbeidet og som nå er tilgjengelig for enhver på Internett, kan alle konstatere at Kjeldsen konsekvent råder Ap. til å snakke om Ap. og partiets politikk, holde seg til saken, opptre høflig og rolig og unngå personangrep.
Det ville tjent sakligheten om en i alle fall skilte mellom denne profesjonelle rådgivningen og det han måtte ha formulert i en villfaren e-post av mer privat karakter - og særlig hans diskutable bruk av Xantippe-stereotypen i intervjuet med Aftenposten.
Grovt fra generalsekretær
Den klart groveste, urettmessige anklagen kom imidlertid fra Fremskrittpartiets generalsekretær, Geir Mo, som sa følgende:
“Det som gjør dette enda verre, visst jeg får lov, det er jo at den samme Kjeldsen tidligere som forsker har vært i kontakt med meg og med Fremskrittspartiet og fått tilgang til våre strategiske overveininga, sett på ulikt materiale hos oss. Jeg satt ved siden av han i Bergen for 14 dager siden. Da var han veldig godt fornøyd med det og vi avtalte han sku ta kontakt igjen for å få ytterligere materiale til bruk for sin forskning. Og så viser det seg altså at han er kjøpt og betalt av Arbeiderpartiet.”
Uriktig om kontakt med Fr.p.?
Generalsekretær Mo fikk det også senere til å høres ut som om det var 14 dager siden Kjeldsen var på partikontoret som forsker for å få innblikk i Fr.p.s strategiske overveielser, mens han privat var engasjert av Ap.
Dette er en påstand som er mye mer ødeleggende for troverdigheten som forsker enn feilen Kjeldsen begikk overfor Aftenposten.
Men den er etter alt å dømme uriktig. Jens Kjeldsen har overfor instituttets ledelse forklart at han siden desember 2003 har hatt kontakt med Fr.p.s kontor og Geir Mo i tre omganger:
- Talemanus.
I desember 2003 ringte Kjeldsen Mo og ba om skriftlig tillatelse til å hente ut talemanus av Anders Lange og Carl I. Hagen fra Riksarkivet til bruk i det store bokverket om norske politiske taler, “Virksomme ord”. Mo ønsket seg en skriftlig henvendelse om dette, noe Kjeldsen sendte 12. januar 2004. Han mottok aldri svar. Det er mulig at det da ble forsøkt purret per telefon eller på annen måte, men saken gjaldt altså forlengst avholdte taler til et historisk bokverk (og nå også database).
- Reklamefilmer.
I fjor høst ringte Kjeldsen til Mo og ba om å få tilsendt Fr.p.s politiske reklamefilmer til undervisningsformål. Mo krevde da en så høy pris for filmene at Kjeldsen takket nei.
- Vurderte kjøp.
Den 9. mars i år møttes Mo og Kjeldsen tilfeldig som tilhørere i Studentersamfundet i Bergen. Kjeldsen nevnte da telefonen om reklamefilmene og at han vurderte å be instituttet kjøpe filmene. Ingen videre kontakt ble avtalt.
I NRK-programmet fikk altså Mo, uten det minste krav om belegg eller konkretisering, fremstille det som om Kjeldsen hadde brukt sin forskerstatus til å få generøse innblikk i “ulikt materiale” og Fr.p.s “strategiske overveininga” samtidig som han var innhyrt som konsulent for Ap. I virkeligheten har det handlet om forlengst holdte taler og viste TV-reklamer - til undervisnings- og opplysningsformål. Forskjellen er, forsiktig uttrykt, av svært stor betydning.
Unyansert avstraffelse
Etter vårt skjønn kunne programlederen bidratt atskillig mer til å begrense innslagets karakter av unyansert avstraffelse og uthenging på til dels svært tvilsomt grunnlag og styrke dets funksjon som prinsipiell debatt. Programinnslaget, som er tilgjengelig på NRKs nettsider, kan godt fungere som eksempel på hvordan en form for blod-gir lett synes å forblinde journalister i visse situasjoner, noen ganger med triste resultater.
Vanlige krav til saklighet og presisjon forsvinner, og omtanke for hvordan de angrepne og deres nærmeste skal leve med angrepene senere, mangler.
Tiltak kommer
Jeg beklager sterkt på vegne av vårt institutt den feilen Jens Kjeldsen gjorde, og har som nevnt iverksatt ulike tiltak for å forsøke å hindre at noe lignende skjer igjen.
Men skal nyhetsmediene bidra positivt til den etiske standarden i akademia og i samfunnet forøvrig, vil det være en fordel om de også i opphetede situasjoner tar både saklighet og menneskelige hensyn på alvor.