Professor Meyer ved Historisk Institutt har fremført noen interessante motforestillinger mot Professor Husebyes og mine tanker omkring et mulig fremtidig “Vestlandsuniversitet”. La meg understreke at min lille visjon er så langt fra et konkret forslag som det nesten er mulig å komme. Dersom noen skulle finne på å konkretisere et forslag om et vestlandsk universitetsnettverk er det til og med fullt mulig at detaljene i et slikt forslag vil være av en slik karakter at professorene Meyer og Aarebrot vil kunne møtes på barrikadene i kampen mot det konkrete forslaget. Jeg støtter altså IKKE tanken om et hvilket som helst Vestlandsuniversitet.
Nå har Meyer selvsagt rett i at historiefaget allerede er tilstede på BA-nivå på en rekke post-VGS-utdanningsinstitusjoner på Vestlandet som ikke er Universiteter, mens MA og PhD graden i historie gis ved universitetene. Desto større grunn til å lytte til den erfaringen. Det jeg synes er litt rart er at Meyer synes å ha en implisitt forestilling om at denne tingenes tilstand er bra for historiestudentene ved alle disse undervisningsstedene. Situasjonen i dag er jo at hver institusjon har sin egen faglig autonome stab. Jeg kan vanskelig forestille meg at undervisningskvaliteten på alle steder og i alle kurs er tilfredsstillende. Eller sagt på en annen måte: Tror Meyer at dersom hans egne sagnomsuste forelesninger ble “kringkastet” på storskjerm over hele Vestlandet med påfølgende lokal seminarledelse, at dette ville være et kvalitativt dårligere undervisningstilbud i historie på BA nivå enn dagens situasjon?
Jeg føler meg derimot rimelig overbevist om at forskningsbasert MA og PhD veiledning og undervisning er best ivaretatt i sentrale noder med relativt mange fagfolk enn i ute i et nettverk med relativt få fagfolk i hvert miljø. Dette ikke minst fordi moderne forskning ofte er lagarbeid. Det betyr ikke at en doktorand ikke kan tenkes å ha nytte av en veileder som arbeider ute i nettet, dersom denne veilederen for eksempel har en nærskylt spesialitet. Slike individuelle kontrakter ville i alle fall bli lettere å etablere i et universitetssystem der alle var ansatt i et nettverk. For mindre og mer spesialiserte fag enn historie kan det, som sagt, også tenkes at den største konsentrasjonen av forskningskompetanse på Vestlandet allerede i dag ikke er på universitetene. I slike tilfeller mener også jeg at det ville være naturlig å legge “graduate school” ut til dit miljøene finnes.
Professor Meyer spekulerer over om undertegnede kan tenkes å ha en distriktspolitisk rev bak øret. Svaret mitt er både ja og nei.
Nei, fordi jeg i likhet med professor Husebye ønsker å få et resursoverskudd på MA nivå - for ikke å snakke om at Norge etter hvert må opprette skikkelige doktorgradsprogrammer der universitetene og ikke Forskningsrådet i realiteten bestemmer opptaket. Bevares, i Bergen må vi også ha BA studenter, men vi bør kunne påvirke unge studenter faglig over hele Vestlandet, nettopp for at talentene skal komme til oss for å ta sine master- og doktorgrader.
Ja, fordi jeg ikke ser bort fra at en eventuell plan vil kunne få støtte politisk. (Jeg tror ikke at Senterpartiet ville være særlig lei seg!) På den annen side vil universitetet også kunne få politisk støtte tilbake som faktisk kan hjelpe oss til å hevde vår faglige autonomi i fremtiden. Dessverre er ikke dette noe vi lenger kan ta for gitt - enn si i årene som kommer.