Av Erik Bjerck Hagen, professor litteraturvitenskap, HF
Per Buvik, professor litteraturvitenskap, HF
Arild Linneberg, professor litteraturvitenskap, HF
Ellen Mortensen, professor litteraturvitenskap, HF
Ingrid Nielsen, førsteamanuensis, litteraturvitenskap, HF
Gisle Selnes, professor litteraturvitenskap, HF
Lars Sætre, professor litteraturvitenskap, HF
Erling Aadland, professor litteraturvitenskap, HF
I løpet av de siste 20 årene har det skjedd store forandringer ved våre universiteter, reelt og ikke minst i den språkbruken som uttrykker universitetets selvforståelse - fra målstyringstanken (med bakgrunn i Thatcher-tidens Storbritannia), via reformer (særlig kvalitetsreformen) og organisatoriske nyordninger og frem til dagens universitetspolitiske retorikk, stadig mer dominert av næringslivets og markedsøkonomiens språk. Det har skjedd en markant dreining fra dannelse til utdannelse, fra kvalitet til kvantitet, stipendiater er blitt studenter, studentene er blitt kunder, den frie forskningens kår er blitt stadig verre, og vi har alle vent oss til å snakke uhemmet om universitetets virksomhet som produksjon (av grader, studiepoeng, publikasjoner - planer, prosjekter og konferanser). Samtidig er det blitt stadig vanskeligere å oppnå frie forskningsmidler uavhengig av større programmer, som ofte har bestemte politiske, like mye som vitenskapelige, målsetninger. Dette gjelder i hvert fall HF- og SV-fag.
Dette rektorvalget, som er mer polarisert enn kanskje noen gang før, fremstår som litt av et skjebnevalg. Reed og hans team er tilhengere av ansatt rektor, slik at om de skulle vinne, er dette kanskje det siste rektorvalg vi kommer til å oppleve – i alle fall her i Bergen. Og skulle Reed og Nortveit vinne, kommer det trolig en omkamp om Stjernø-utvalgets forslag (sammenslåing av universiteter og høyskoler) med de uheldige konsekvenser det vil få bl. a. for den enkeltes muligheter for fri forskning. Krav om mer undervisning og oppdragsforskning vil høyst sannsynlig gjøre det vanskeligere for univsersitetet å legge sine egne premisser.
Den instrumentelle tenkningen står åpenbart sterkt hos rektorkandidat Reed. I diskusjon med studentene i “Egget” på studentsenteret onsdag 25. mars, avsluttet han med å si at HF og SV burde lære av Matnat når det gjelder eksternfinansiering. Det viser at Reed ikke forstår SVs og HFs egenart og at han heller ikke ser UiB og UiBs fakulteter som en helhet. I motsetning til Grønmo, som nettopp vektla dette. Kortere sagt: Reed ser på NTNU som et allment universitetsideal. Det gjør ikke vi. Det gjør heller ikke alle i Trondheim, særlig ikke blant de ansatte på HF- og SV-fakultetet.
Grønmo-teamets demokratiske sinnelag er genuint åpent for samhandling, på universitetets premisser, med forvaltning, næringsliv, forskningsinstitusjoner, samarbeidspartnere og finansieringsfonds i inn- og utland. Et slikt arbeid kan ikke bare være kortsiktig, og det krever kontinuerlig videreføring av strategi og handlingsplaner for hele universitetets virke. Under Grønmo er arbeidet med dette kommet langt, og det må få fortsette uten avsporing av kortsiktighetens mantra om næringslivet som redningsplanke, til og med ofte barokt utlagt som universitetets åpning mot samfunnet.
Den striden dette valget handler om, er en langsiktig politisk kamp som går for seg på en arena langt større enn vår, nasjonalt som internasjonalt. I Grønmo-teamets langsiktige tenkning er den umiskjennelig, rasjonelt og strategisk erkjent, og konsekvent tilrettelagt for videre lokal utforming for et samlet universitet som samfunnet trenger og fortjener. En ytterligere tilpasning til næringslivets premisser vil på sikt svekke universitetet både som arbeidsplass og som institusjon i samfunnet. Det vi da vil få, vil ikke lenger være et universitet – for dannelse av kunnskap om menneske, samfunn, natur, helse, teknikk, rett, språk, kunst, kultur og tenkning, og disses historie og fremtidsmuligheter – men en gjennomadministrert markedsaktør.
Av de to rektorkandidatene er det etter vårt syn bare Grønmo som vil være i stand til å sørge for at UiB også i fremtiden blir et breddeuniversitet. Det er altså ingen tvil om hvem vi støtter i dette valget: Sigmund Grønmo. Han er en garantist for at det blir fremtidige rektorvalg, han har vært oppmerksom på de uheldige følgene av kvalitetsreformen, han har sikret faglig ledelse og et rektorstyrt breddeuniversitet.