NY! Svar til professor emeritus Gunnar Skirbekk. Stafettpinnen sendes videre til Grønmo.

Professor emeritus Gunnar Skirbekk har hatt lang fartstid ved UiB og har vært et av institusjonens fyrtårn. Jeg setter pris på hans innlegg og den anledningen det gir til å klargjøre sentrale punkt.

Skirbekk stiller flere konkrete spørsmål. Svarene på de to første er enkle i forhold til det programmet vi går til valg på. For det første er vårt overordnede mål – og motivasjonen for å stille til valg - at UiB skal være nettopp et universitet med grunnforskningsperspektivet som det helt sentrale. Ny erkjennelse og ny viten frembrakt gjennom vitenskapelig metode er den overordnete målsetningen for alle fagområder, og vi vil ta vare på utvikling av faglig bredde og av de tradisjonelle disiplinene. Dette må skje gjennom en bevisst satsing på sentrale forskningsfelt og gode forskningsmiljø.

Dermed er også det andre spørsmålet delvis besvart, men bare delvis. Som rektorteam ønsker vi forpliktende samfunnsdialog og aktiv samhandling med samfunnsaktører i regionen for å utvikle UiB som forskningsuniversitet. Det kanskje beste eksempel på hvorledes hele UiBs faglige bredde har nytt godt av dette, er de betydelige donasjoner fra Trond Mohn til Bergens forskningsstiftelse og et rekrutteringsprogram for unge grunnforskere som sannsynligvis er enestående i Europa. Rekrutteringen skjer uavhengig av fag og disiplin. Det er kvalitet alene som teller.

Helt ferske eksempler på samhandling er bevilgninger fra Norges forskningsråd (NFR) til forskning på miljøvennlig energi der blant andre UiB deltar med sin grunnforskning og Unifob og Christian Michelsen Research med sin anvendte forskning og teknologiutvikling. Dette gjøres i samarbeid med industripartnere som StatoilHydro som anvender og implementerer kunnskapen.

Skirbekk tar til slutt opp det viktige forhold som gjør oss til ett universitet og ikke en løs samling fakultet eller fagmiljø: Bredden og mangfoldet av fagene. Jeg vil gå inn i denne problemstillingen fra motsatt kant av Skirbekk når han skiller mellom ”instrumentelt nyttige fag og de som har andre funksjonar”. Dette skillet er etter vår mening kunstig og sementerende for utviklingen av UiB. Flere av fagene er avhengige av et samspill med og en relasjon til samfunnet omkring. Vi har ikke på noe tidspunkt sagt at UiB skal dreie sin virksomhet over på anvendt forskning med kortsiktig finansiering. Vi ønsker forpliktende dialog og samhandling for å bygge det internasjonalt synlige forskningsfundamentet UiB allerede har og gjøre dette enda sterkere gjennom slikt samarbeid.

Vi deler Skirbekks syn på at det er strukturelle forskjeller mellom fagene ved UiB. I dag opplever sentrale fagmiljø at de hindres i å utføre sin forskning fordi de ikke kan ha en aktiv og byggende samfunnsdialog. Det burde være en tydelig melding at samtlige instituttledere ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet stiller seg bak forslaget på den kandidat som utfordrer sittende rektor.

Skirbekk burde derfor heller være bekymret for at UiB ikke har tatt på alvor utfordringen med endringene i forskningsfinansiering. Basisbevilgning til universitetene har vært synkende i mange år, mens økningen har vært i NFR, EU og andre eksterne kilder. Vi vil arbeide for å øke basisfinansieringen, men også aktivt styrke UiBs finansiering av grunnforskning og forskningsbasert undervisning gjennom aktiv og forpliktende samfunnsdialog. Men det vil også kreve at vi klarer å få til gode prosesser i interne prioriteringer og utvikle de gode forskningsmiljøene.

Med dette sendes stafettpinnen videre til sittende rektor som ønsker å prioritere og bygge samtlige disipliner og fag i bredden basert på basisbevilgningen og uten en offensiv strategi rettet mot alternativ forskningsfinansiering.