Etter gjeldende lov er rektor leder for styret ved universitetet (univl. § 9). Direktøren er institusjonens daglige leder, og er leder for administrasjonen (univl. § 15).
Etter forslagene i Ot.prp. 79 (2003-04) om ny lov for universiteter og høyskoler skal styret iht. lovutkastet § 9-3 bestå av:
”fire medlemmer valgt blant faste og midlertidige ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Ett av de eksterne medlemmene utpekes av departementet til å være styrets leder.”
Styrets funksjon iht. lovutkastet er i hovedsak den samme som etter gjeldende universitetslov § 4. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av institusjonen, se utkastet § 9-2:
”Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen.”
Rektor vil etter forslaget være institusjonens daglige leder, se utkastet til § 10-1:
(1) Rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. Styret bestemmer om rektor skal ansettes på åremål eller velges.
(2) Rektor er sekretær for styret og skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding i de faglige og administrative saker som legges frem for dette. Rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg.
(3) Rektor er ansvarlig for iverksetting av de faglige og administrative vedtak som treffes i styret, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er truffet av styret.
(4) Rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildelinger av bevilgninger.
(5) Rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet.
Rektors funksjon etter lovutkastet vil dermed i grove trekk være den samme som direktørens funksjon iht. gjeldende lov. Etter lovutkastet blir betegnelsen ”rektor” videreført, men de funksjoner som tilligger den person som er rektor, vil bli vesentlig endret. Betegnelsen ”rektor” i lovutkastet gir derfor feilaktige assosiasjoner, i lys av de funksjoner rektor har og har hatt etter gjeldende og tidligere lovgivning. Et alternativ for lovgiveren vil være å kutte ut betegnelsen ”rektor”, og erstatte denne med ”administrerende direktør” eller ”daglig leder”. Disse betegnelsene gir mer treffende uttrykk for de funksjoner rektor vil ha etter lovutkastet.
Rektor skal etter lovutkastet enten ansettes av styret eller velges av ansatte og studenter (§§ 10-2 og 10-3). Valget mellom disse to alternativene tilligger styret.
Spørsmålet er så hva Universitetet i Bergen bør legge til grunn, om rektor ved denne institusjonen bør ansettes eller velges, forutsatt at styringsformene som er foreslått i proposisjonen til ny universitetslov blir vedtatt.
Etter gjeldende lov blir den daglige leder, direktøren, ansatt av styret (univl. § 32). Styret skal føre et overordnet tilsyn med den daglige ledelsen, og direktøren skal lede institusjonen i henhold til de retningslinjer og pålegg som styret gir. Gitt denne funksjonsfordelingen, er det hensiktsmessig at styret ansetter direktøren, særlig i lys av at direktøren er den som iverksetter styrets vedtak, og i lys av det nære og fortrolige tillits- og samarbeidsforhold som er påkrevd mellom styret og daglig leder.
Etter lovutkastet vil rektor bli daglig leder. Rektor vil i enhver henseende være underlagt styrets instruksjonsmyndighet. De samme argumenter som etter gjeldende lov tilsier at direktøren bør ansettes av styret, tilsier – så fremt lovutkastet vedtas – at rektor bør ansettes av styret.
Etter gjeldende lov er det styret som sier opp eller avskjediger direktøren. En eventuell oppsigelse vil ikke nødvendigvis ha sin bakgrunn i at direktøren har misligholdt sine plikter, men kan ha sin årsak i vanskelige samarbeidsforhold med styret eller andre, eller at styret av andre grunner finner at direktøren ikke er rett person i en så fremtredende stilling.
Vedtas lovutkastet, og alternativet ansettelse foretrekkes for den daglige leder (rektor), vil styret ansette, oppsi og avskjedige denne – i likhet med nåværende lov. Styret kan innen de rammer regelverket om oppsigelse gir adgang til, kvitte seg med en daglig leder (rektor) som ikke utøver sin funksjon på en for styret tilfredsstillende måte. Alternativet ansettelse vil dessuten tydeliggjøre styrets overordnede ansvar for ledelsen av virksomheten.
Hvis alternativet valg legges til grunn, får vi et system der den daglige leder (rektor) er valgt av ansatte og studenter. Styret vil etter lovutkastet ikke kunne si opp eller avskjedige en valgt rektor. En valgt daglig leder (rektor) vil stå ansvarlig overfor institusjonens styre, men er ikke tilsatt av dette.
Det skaper risiko for uryddighet og uklarhet når den daglige leder skal stå ansvarlig overfor et annet organ (styret) enn den som har valgt/utpekt vedkommende. I andre sammenlignbare institusjoner (selskaper, offentlige foretak, offentlige institusjoner, kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner, foreninger) er et slikt system ukjent. Systemet ellers er at den daglige leder ansettes av styret, står ansvarlig overfor styret, og kan oppsis/avskjediges av styret. Alternativet valg av daglig leder (rektor) vil derfor etablere et i norsk rett ukjent og uprøvd system, som kan skape nye og ukjente problemer, og som kan bli konfliktfylt fordi styret må forholde seg til en daglig leder (rektor) som har fått sitt mandat fra andre enn styret.
Under den forutsetning at lovutkastet vedtas, bør derfor styret ved Universitetet i Bergen beslutte at den daglige leder (rektor) skal ansettes av styret.