Professor Göran Högstedt ved Institutt for biologi skriver om husleiefordelingen mellom fakulteter og enheter ved UiB (På Høyden 23. mars). Hans utgangspunkt er fordelingen av de økte husleieutgiftene for 2009 som følge av omfattende utbygging av nye arealer, og universitetsstyrets fordeling av disse økte utgiftene under budsjettbehandlingen. Spesielt viser han til fordelingen av de økte kostnadene knyttet til det nye biologibygget ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Det er ikke riktig at det foreligger et universitetsstyrevedtak fra 2004 om en spesifikk fordeling av disse økte husleieutgiftene. I sak 24/04 ble utbygging av leide arealer for biologifagene drøftet, og det ble lagt vekt på at de nye arealene ville gi økte muligheter for å kunne satse på eksternt finansiert forskning, som igjen kunne bidra til dekningen av de økte kostnadene til husleie. Først i 2007 ble det nye bygget presentert for Kunnskapsdepartementet og det ble forutsatt at institusjonen selger bygg eller leier ut arealer for samlet ikke å øke våre arealer vesentlig. Det ble ikke gjort vedtak om fordeling av de økte utgiftene da det nye bygget ble tatt opp i styret i juni 2008.
Ved behandlingen av 2009-budsjettet måtte styret forholde seg til det forholdet at kostnadene som følge av stor byggevirksomhet øker spesielt mye i 2009. Denne kostnadsøkningen utgjør 16 millioner kroner. Styret vedtok en fordeling av disse økte kostnadene i 2009 som innebærer at de enhetene som får nye arealer, belastes mer enn de enhetene som ikke får nye arealer. Halvparten av de økte kostnadene, deles på alle, mens resten deles på dem som får nye arealer. For Mat-nat-fakultetet betyr dette en ekstra husleieutgift på 5,6 millioner kroner, mens fakultetet ville fått en ekstra utgift på 3,5 millioner kroner dersom de økte kostnadene var blitt fordelt på alle fakultetene. Forskjellen, 2,1 millioner kroner tilsvarer om lag 0,5 % av fakultetsbudsjettet på 425 millioner kroner. Da må vi også ha med at universitetet – blant annet for å utstyre byggene og finansiere oppgradering av lokaler fra kontorstandard til laboratorier - i 2009 låner nesten 100 millioner kroner av vår egen likviditet. Vi satser svært mye i hele universitetsfellesskapet, men de fakultetene som får nye arealer (Mat Nat, Jus, Med odont og HF, samt UB), må altså betale en noe større andel av de økte kostnadene enn de enhetene som ikke får noe nytt.
Jeg understreker at dette vedtaket gjelder bare for 2009. Det er følgelig ikke grunnlag for å trekke slutninger om konsekvenser av dette vedtaket for 2010 og videre framover. Universitetsstyret forutsetter at det legges fram forslag til et nytt system for husleiebelastning, som blant annet har insentiver for større økonomisering med arealene. Dette arbeides det med, og det skal være en bred høring og åpne og grundige prosesser før et nytt system eventuelt innføres. Det systemet som legges til grunn, og den husleiefordelingen som skal foretas, må være godt forankret i hele universitetssamfunnet.
Bygningsmassen ved UiB er i all hovedsak bygd på statlige midler, sist kom Studentsenteret, – og etter mye kamp, kom det nye Odontologibygget inn i statsbudsjettet. Når vi får slike tildelinger, dekker staten alle kostnader ved bygget, til og med stoler, bord og gardiner. De økte driftsutgiftene slike bygg gir oss, må vi imidlertid dekke innenfor egne budsjetter.
Gjennom opprettelsen av eiendomsselskaper eid av Meltzerfondet (men med egne styrer) – har UiB fått en veldig fin mulighet til å oppføre enda flere nye bygg, slik som det nye biologibygget. Byggene oppføres med lånte midler, gjennom garantier for dekning av leieinntekter. Her gis det ingen spesiell støtte fra staten, og alle kostnader, alt inventar og utstyr må dekkes av egne midler. Det er veldig bra og høyt prioritert å få disse byggene, men det koster. Kostnadene ved byggene for Institutt for biologi er samlet nesten 500 mill kroner. Når institusjonen velger å foreta slike investeringer, er det uttrykk for en klar prioritering.
Dette er en prioritering som hele universitetet står bak, og det er en utfordring for universitetet som helhet å finne gode ordninger for inndekningen og fordelingen av de økte kostnadene. Jeg er trygg på at vi gjennom åpne og grundige prosesser skal komme fram til systemer og beslutninger som alle parter kan leve godt med.
Samtidig kan Högstedt være trygg på at jeg og mitt team ved rektorvalget legger stor vekt på å videreføre og forsterke viljen til å forsvare grunnforskningen og ivareta UiBs faglige bredde.