Kan mangelen på innsikt i interne forhold på UiB unnskylde at eksterne styrerepresentanter vedtar politikk som er direkte skadelidende for studenter? Forfatterne av dette innlegget mener universitetsstyrerepresentant Johan Fredrik Odfjell sitt innspill i forrige ukes universitetsstyremøte mangler total forankring i virkeligheten på Universitet.
Saken
Universitetsstyret ved Universitet i Bergen vedtok i sitt møte 1.12.10, i sak 71/10 punkt 5 følgende: ”Det juridiske fakultet gis muligheten til å ta et valg om det vil øke opptaksrammen med 30 nye studieplasser eller å ta imot tilbudet om en økt økonomisk ramme på kr 2 millioner i tråd med budsjettforslaget”. Dette punktet i vedtaket er i vårt syn svært kritikkverdig. Vi vil her trekke frem to forhold spesielt, men først vil vi redegjøre litt nærmere for saken og dens bakgrunn/historikk.
Vedtakets bakgrunn
Universitetsledelsen hadde i sakspapirene til møtet 1.12.10 innstilt på at opptaksrammen på Det juridiske fakultet skulle være på 350 studenter, jf. sak 71/10 punkt 4. I tillegg var det innstilt på en økning av basisbevilgningen på 2 millioner, jf. sak 72/10.
Det ovenfor siterte punkt 5 i vedtaket ble fremmet under møtet av representant Odfjell. Vedtaket fikk flertall med seks mot fem stemmer (Rektor og studentrepresentantene var blant de som stemte mot).
Vedtaket ble deretter sendt over til Det juridiske fakultet som måtte komme med tilbakemelding innen kl 1200 dagen etter (2.12).
Finansiering på juss
Juss som universitetsfag har gjennom historien vært ansett som et ”billig-fag”. Studiet har vært preget av en stor mengde egenstudier og store, men sjeldne eksamener. Dette har ført til at man kan ha et høyt kandidattall til lave kostnader.
Ved innføringen av kvalitetsreformen la Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen om hele studiet og innførte en rekke nye (og fordyrende) elementer. Omleggelsen ansees som suksessfull og har blitt hedret med både Utdanningskvalitetsprisen (2004) fra KD og Studiekvalitetsprisen (”Ugleprisen” 2007) fra UiB.
Den nye studiereformen har medført betydelige økte kostnader for Det juridiske fakultet. Disse kostnadene har ikke fakultet fått økte midler for å dekke. Den manglende finansiering har blant annet ført til at en rekke kvalitetsfremmende tiltak ved studiet ikke har kunne blitt gjennomført i tråd med forutsetningene for studiereformen, og undervisningstilbud er blitt kuttet. I tillegg mangler fakultet midler for å ansette et tilfredsstillende antall vitenskapelige ansatte til å gi studentene den oppfølgningen de skulle ha hatt.
Grunnen til denne manglende finansiering skyldes en omprioritering ved universitetsledelsen av midler som skulle ha tilfalt juridisk fakultet på 90-tallet, men som det da ikke var behov for grunnet det ”billige-studiet”. Dette ble avdekket høsten 2008 etter at universitetsledelsen høsten 2007 å sette ned et bredt sammensatt utvalg for å foreta en samlet drøfting av helheten i universitetets inntektsfordelingsmodell (”Risa-utvalget”). Risa-utvalget konkluderte med at Det juridiske fakultet hadde en ”rest” på nesten 49 millioner kroner.
Denne ”resten” har studentene og ledelsen ved Det juridiske fakultet argumentert overfor universitetsledelsen for at skulle bli tilbakeført til fakultet. Derfor var det ekstra hyggelig at universitetsledelsen hadde trukket frem dette som et eget punkt under styresak 72/10 “Budsjett for UiB 2011”.
”Implementering av Risa-utvalgets anbefalinger fortsetter i 2011 på flere måter. I oppfølgingen er det blant annet pekt på behovet for å styrke enkelte fakulteters basisbudsjetter. I budsjettet for 2011 foreslås en styrking av basisrammene ved Det juridiske fakultet med 2 mill kroner og Det medisinsk- odontologiske fakultet med 0,5 mill kroner. Slik foreslås den planmessige oppbyggingen av basismidler til Det juridiske fakultet videreført. Fakultetet har vært prioritert med basismidler siden 2008.”
Opptaksrammen på juss
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen har de siste årene hatt en opptaksramme på 350 studenter.
Denne høsten har Kunnskapsdepartementet (KD) bevilget midler til 200 nye studieplasser til juss. 90 av disse plassene var forbeholdt de tre juridiske fakulteter – Tromsø, Oslo og Bergen – 30 per fakultet. Bergen takket ja til disse plassene. Sakens kjerne er hvorledes disse plassene skal disponeres.
Universitetsledelsen har politikk om ikke å heve opptaksrammen før dagens studieplasser er fullfinansiert (se blant annet artikkel mandag 06.12.10. Rektoratets forslag til vedtak var på bakgrunn av dette at de 30 nye studieplassene inngikk i det allerede opptakstallet på 350. Dette er politikk fra ledelsen ved UiB. En politikk vi respekterer.
Da fakultetsledelsen ble klar over vedtaksforslaget følte de seg forpliktet til å komme med en uttalelse om at det vil være rettsstridig å ta imot de øremerkede fullfinansierte studieplassene uten en tilsvarende økning i opptaksrammen. Fakultetet og UiB hadde gjennom dialog med KD etablert et avtalerettslig tilbud som de anså at UiB var bundet av dersom man tar imot plassene. Fakultetet redegjorde for sitt syn i brev til ledelsen og Universitetsstyret 30.11.10.
Styrerepresentanter uten styringsevne?
Vi ser to hovedproblemer med det endelige vedtaket.
For det første anser vi det uheldig at Universitetsstyret velger å sette bort sine politiske beslutninger til et fakultet. Det er Universitetsstyret sin oppgave som UiB sitt øverste organ å drive aktiv politikk og forvalte ressursene dit etter.
Universitetsstyret sitt opprinnelige vedtak gikk på tvers av den oppfattelsen KD og Det juridiske fakultet hadde. Vi oppfattet at Universitetsstyret ikke anså seg moralsk, og juridisk forpliktet på samme måte som fakultetsledelsen. Det er et politisk valg. Det respekterer vi.
Men det vi ikke respekterer er å skyve ansvaret for et vedtak som kan medføre sanksjoner fra KD over på et fakultet. Det er feigt, og viser dårlig styringsevne.
Vi lurer derfor på om det var av feighet, eller kun total mangel på ledelseskunnskaper som gjorde at representant Odfjell ikke ville at Universitetsstyret skulle ha siste ord i denne saken.
Dersom Odfjell var enig med fakultetets moralske og rettslige vurdering burde han ha gitt det tilkjenne. Hvis saken var så klar, hvorfor skulle Universitetsstyret kaste ballen tilbake til fakultetsledelsen og gi de en kritikkverdig kort frist på å ta stilling til vedtaket?
Var det i frykt for KD han heller ønsket at fakultetsledelsen måtte vise seg sin ledelse verdig ved å måtte ta det endelige valg? For det andre kan vi ikke skjønne logikken i at en økning i studentantallet skal føre til kutt i basisbevilgningen. Riktignok vil 30 fullfinansierte studieplasser bedre økonomien ved Det juridiske fakultet. Men når vi allerede har ett etterslep på 49 millioner, jf. Risa-utvalget kan vi ikke godta et slikt kutt.
Det juridiske fakultet gav klart uttrykk overfor Universitetsstyret at de var tilfreds med økningen av fakultetets budsjettramme med 2 millioner kroner, og særlig med at det vises til Risautvalgets innstilling som begrunnelse for forslaget. Dette var midler som ville gå direkte til heving av studiekvaliteten. Som tillitsvalgte for studentene ved fakultet er vi alvorlig bekymret for flertallet i Universitetsstyrets manglende evne til å se de reelle forholdene ved universitetet de styrer.
Vårt spørsmål til Johan Fredrik Odfjell og de andre som stemte for vedtaket er derfor; hvordan vil dere sikre at studiekvaliteten på Det juridiske fakultet blir ivaretatt uten å øke i basisbevilgningen?
De 2 millionene som nå ikke er bevilget til Det juridiske fakultet skal omfordeles av Universitetsstyret i februar. Vi håper Odfjell og resten av styret har kommet på bedre tanker innen den tid.