I ”På Høyden” 5/10 kunne man lese om odontologiens katastrofale økonomiske situasjon ved UiB. For å kunne forstå den situasjon som er oppstått for fagfeltet, er det nødvendig å ta et lite tilbakeblikk. Fra 1. januar 2008 ble Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) opprettet ved UiB. Det nye fakultetet var resultatet av et tvangsekteskap mellom De medisinske (DMF) og odontologiske fakulteter (DOF). Sammenslåingen ble vedtatt av Universitetsstyret, mot vedtak av fakultetsstyret ved DOF.
Det er liten tvil om at DOFs motstand mot den foreslåtte modell for fakultetssammenslåing først og fremst bunnet i at denne ville føre til en de facto oppløsning av det odontologiske miljø slik det var etablert og konsolidert i løpet av dets mer enn 40-årige levetid: Odontologisk universitetsklinikk (OK), der all klinisk undervisning på pasienter foregår, skulle skilles ut som egen enhet – utenfor UiB. Det vitenskapelige personell fra de kliniske disipliner samt en del fra det parakliniske miljø ble organisert i et Institutt for klinisk odontologi (IKO).
Det manglet ikke på motforestillinger til sammenslåingen. En fryktet en marginalisering av odontologien. Den medisinske utdanningsmodellen som i realiteten var foreslått, passet dårlig for odontologi av faglige og økonomiske grunner, og den faglige styring ved en ekstern klinikk ville blitt svekket. Likeledes var OKs skjebne uavklart.
Likevel ble sammenslåingen gjennomført som foreslått. Begrunnelsen for vedtaket, var faglige og samfunnsmessige hensyn og at sammenslutningen skulle ”fremme odontologisk forskning og forskerutdanning”.
Alvorlige konsekvenser
Mer interessant enn den historiske redegjørelsen ovenfor, er om intensjonen ved sammenslutningen om fremming av odontologisk forskning og forskerutdanning er oppnådd, og om profesjonsutdanningen nå fungerer bedre eller i det minste like godt nå som før 2008?
Det ser ikke slik ut. Allerede i leserbrev i ”På høyden” datert 26. mars i år uttryktes bekymring fra siste dekanus ved DOF om at odontologien var i ferd med å marginaliseres. Det vistes til at antallet vitenskapelige stillinger var redusert med ca 30 prosent sammenlignet med 2007. Som følge av nedbemanningen, kunne akkrediteringen av NOKUT for odontologiundervisningen stå i fare og forskningen lide.
Det fremgår nå, på tross for denne radikale nedbemanning, at IKO likevel har opparbeidet seg et akkumulert underskudd på 5 millioner av et samlet budsjett på 27 millioner kroner – altså 18,5 prosent – på ett år. Det akkumulerte underskudd ved OK vil i tillegg bli på ca 4,4 millioner ved utgangen av året. Disse underskuddene er akkumulert selv om MOF av UiB er tilført ekstra 8,2 millioner kroner som følge av fakultetssammenslåingen. I tillegg er det gitt økte basisbevilgninger. Likeledes er Odontologisk universitetsklinikk tilført 7,4 millioner.
Uansett årsakene til misèren, situasjonen har fått alvorlige konsekvensene for fagfeltet odontologi ved UiB. Den er således karakterisert ved at:
1) antall vitenskapelig stillinger ved IKO er redusert med ca 30 prosent på to år.
2) sum førstestillinger som følge derav nå bare er 32 prosent, mens kravet fra NOKUT er minst 50 prosent.
3) nåværende ledige vitenskapelige stillinger ikke blir lyst ut og rammer urimelig enkelte fagfelt.
4) det er tydelige tegn på at arbeidsmiljøet er blitt betydelig forverret, dokumentert ved et urovekkende høyt sykefravær blant personalet ved OK på mer enn 10 prosent.
5) det, mer enn fire år etter vedtak om fakultetssammenslutning, ennå ikke blitt en avklart situasjon for OK.
6) At det for tiden forhandles om at OK skal overføres til den offentlige tannhelsetjenesten – en organisasjon som er uten tradisjon eller kompetanse innen forskning og undervisning.
7) Stemningen på institusjonen, for alle personellgrupper, er preget av oppgitthet, motløshet og defaitisme. En føler at alle løfter om fordeler med omstillingen og garantier mot marginalisering er brutt.
At også studentundervisningen lider under slike forhold sier seg selv.
Savner reaksjoner fra UiB-ledelsen
I denne alvorlige situasjonen, hvilke tiltak er til nå kommet fra universitetsledelsen? Reaksjonen har i alle fall latt vente på seg. Den første allment kjente bekymringsmelding kom som nevnt tidligere allerede 26. mars i år. Andre og tidligere signaler er utvilsomt kommet til universitetsledelsen fra IKO og MOF. Likevel, først ved universitetsstyrets møte i september, kom saken opp – ikke med forslag om tiltak – kun som en orienteringssak. Konklusjon var at foreløpig ”vurderes det som ikke riktig å tilføre mer midler til odontologi. Dette betyr at løsningene på utfordringene måtte finnes innenfor rammen for fakultetet, de ekstra midlene som er tilført og de inntektene som skapes gjennom den daglige drift og prosjektaktivitet”. MOF hevder imidlertid at de ikke evner å avhjelpe situasjonen ettersom alle bevilgninger er bundet opp.
For fagfeltet odontologi er det egentlig likegyldig hvem som har ansvaret for den økonomiske miseren som har rammet det, enn si hvor de bevilgede ekstraordinære midlene til IKO og OK har tatt veien. Det får man senere ta et oppgjør om på kammerset, der skyld og gjeld fordeles. Som nedgangen i vitenskapelig personell dokumenterer, de har i alle fall ikke kommet IKO til gode. Det kan uten tvil diskuteres hvorvidt de tilførte midler til OK er benyttet på en hensiktsmessig måte. Underskuddet har i alle tilfelle fått anledning til å utvikle seg av dens øverste ledelse, universitetsdirektøren.
Situasjonen er i ferd med å komme ut av kontroll, og ingen instans synes for tiden å ta et ansvar. UiB skyver ansvaret over på MOF, som på sin side hevder at alle budsjettmidler er bundet opp. Det ser dermed ut til at pasienten er i ferd med å dø av forblødning, mens de som skal gi blodoverføring krangler om hvem som har ansvaret for skaden.
Dette må gjøres:
Hvilke løsninger kan så antydes, på kort og lengre sikt? Som en førstehjelp, for å avbøte den akutte situasjonen, må universitetet omgående gi en overskridelsesfullmakt av MOFs inneværende budsjett, samt at disse midlene øremerkes IKO. Dersom det skulle vise seg at MOF har forfordelt IKO, så får universitetets sentralledelse ta dette opp med fakultetet og eventuelt hente inn igjen underskuddet senere når ansvar og skyld er fordelt. En grundig gjennomgang av organisering og ledelse av OK er også påkrevd.
Så snart som praktisk mulig bør deretter OK tilbakeføres til fakultetet. Det er mye som tyder på at en vesentlig del av problemene er knyttet til utskillingen av klinikken, med den fragmentering av aktiviteter, ansvar og ledelse som ble følgen. I den anledning er det på sin plass å nevne at det gamle DOF, så vidt vites, aldri gikk med budsjettmessig underskudd, på tross av meget stram økonomi. Som tallene viser, er den løsningen som nå er valgt ekstremt kostbar, ut av kontroll og bør forlates. Det forhold at OK og IKO har felles lokalisering gjør dessuten at en ekstern organisering av OK virker konstruert på personellet og kun skaper usikkerhet om ansvarsforhold og økonomi.
Et annet viktig aspekt ved en ekstern organisering av OK, er om dette ikke kommer i konflikt med UH-loven. Under denne lovens § 12-4 punkt 1 står følgende: “Institusjonen må ikke begrense sin selvstendighet i faglige spørsmål og kan ikke skille ut sine ordinære undervisnings- og forskningsoppgaver”. OK er hovedarena for klinisk undervisning til fremtidige tannleger og tannpleiere. Spørsmålet har likevel aldri har vært seriøst drøftet, men som bør snarest vurderes juridisk.
Misting av ansikt og svelging av kameler, som utvilsom vil være følgen dersom OK tilbakeføres til fakultetet, må ikke forhindre en fornuftig løsning. Her er det på sin plass å minne om UiBs ansvar, for sammenslåingsprosessen, måten den ble gjennomført på, samt løfter og forsikringer som ble gitt til det odontologiske miljø i den anledning. Dette ansvaret blir ikke mindre med tanke på UiBs avgjørende bidrag til at nytt odontologibygg nå er under bygging og skal stå klart allerede i 2012. Spørsmålet er om det vil bli et akseptabelt faglig og vitenskapelig innhold i bygget.