Øksen ved kunnskapstreet

Siste slag om markedsstyring av universitetene står foran oss. Skal kunnskapsinstitusjonene bli et særlovselskap på linje med andre infrastrukturer i samfunnet? Erfaringene med Posten og NSB kan ikke annet enn skremme.

“Nå eller for sent” var tittelen rektor Inge Lønning valgte for sin NAVF utredning midt på 1980-tallet om behovet for ny giv i rekrutteringen til forskning. I samme periode talte Bergens-filosofen Hans Skjervheim for døve ører med sitt forsvar for universitetet som kunnskapsbastion og oppfordret til kamp mot teknokratenes markedstenkning for forskning og høyere utdanning. Gjennomslaget var minimalt - Slik har det vært siden, også etter Mjøs-utvalgets innstilling i 2000. Der skrev Rune Slagstad et tilsvarende vektig motinnlegg mot Mjøs-utvalgets intensjoner og konklusjoner. Da ble også det avvist og tiet ihjel. Nå, i disse dager, når øksen bokstavelig talt er lagt ved foten av kunnskapstreet, kalles det på aksjon.

Det akademiske kollegium er imidlertid allerede oppløst og erstattet av et bedriftsstyre. Forskerne, uansett ansvar og kompetanse, er for lengst definert som “ansatte”. Enkeltindivider i denne konturløse “sekken” av ansatte inviteres nå til å komme med sine høylydte protester, i forventning om at disse siste “skrik” skal bli hørt av det hittil uimottakelig politisk system.

Nå, i aller siste laget- behøves det skarpere lut - i det minste sterke ord fra en stormønstring av vitenskapelig ansatte, ikke minst ved UiB som går i mot særlovsforslaget. Er det ikke også noe for valgkampen? Har ikke UiB lokalsamfunnet med seg i denne viktige saken?

Det som behøves mer enn noe annet er en storsamling av de vitenskapelig ansatte ved UiB og byens politikere snarest og før 15. september. Slik vil protesten kunne få et representativt omfang og tilstrekkelig tyngde, ja til og med mediedekning! Jeg foreslår et raskt organisert møte i Grieghallen helst i uken før valgdagen, mens de lokale politiske partiene ennå er lydhøre for viktige Bergenssaker!

Av Karen B. Helle