Økt satsning på juridisk forskning

av justisminister Odd Einar Dørum

Forskning er et prioritert satsningsområde for regjeringen. Dette kommer tydelig fram i Justisdepartementets budsjett, der forskningsstøtten økes med 60 prosent til neste år. Dette er første skritt i regjeringens krafttak for den juridiske forskningen.

Samfunnet har et økende behov for juridisk kompetanse. Makt- og demokratiutredningen har pekt på at jusen har fått større betydning på bekostning av folkevalgt myndighet både på lokalt og nasjonalt nivå. Tempoet i rettsutviklingen er økende. Bare de siste 10-20 årene er det vedtatt en rekke nye lover på viktige rettsområder. Internasjonaliseringen fører til at rettskildebildet blir mer komplisert og uoversiktlig. EØS-retten og menneskerettighetskonvensjonene griper i dag inn på de aller fleste rettsområder.

Samtidig med at kunnskapsbehovet vokser, har de juridiske fagene over lengre tid fått mindre oppmerksomhet enn deres samfunnsmessige betydning skulle tilsi. Dette gjelder både forskning rundt etablerte juridiske basisfag, og forskning på nye rettsområder. Justisdepartementet er opptatt av å motvirke en utvikling der samfunnet kan bli stående uten nødvendig juridisk kompetanse på viktige områder.

Jusens betydning for samfunnsutviklingen blir ofte undervurdert. Et demokrati som vårt styres ikke ved hjelp av økonomiske virkemidler alene, men også gjennom normer og verdier, lover og regler. Gjennom denne type styringsmidler ivaretar de juridiske fagene en viktig sivilisasjonsbyggende rolle. Det er derfor et stort behov for forskning rettet mot å avdekke hvordan normer skapes, forstås, anvendes og virker. En konsekvens av manglende kunnskap om normer som styringsmiddel, er at våre folkevalgte organer ikke får tilstrekkelig kunnskap om effekten og nytten av sine beslutninger. Mangel på juridisk kunnskap blir dermed et demokratisk problem.

Den manglende bevissthet om betydningen av normer som styringsmidler reflekteres i den offentlige debatten, som langt på vei er dominert av samfunnsøkonomisk tankegang. Samfunnet trenger derfor jurister med mer enn rettsdogmatisk kunnskap, som er aktivt med som deltakere i samfunnsdebatten. Universitetene kan her i større grad spille en rolle som premissleverandører, på bakgrunn av sin rolle som uavhengige aktører.

Samfunnet har behov for mer juridisk forskning - dels på helt nye rettsområder - og økt kunnskap om de politiske og demokratiske implikasjonene av en rettsutvikling som går stadig fortere og blir mer komplisert. De juridiske forskningsmiljøene opplever på sin side at rammevilkårene for faget ikke er tilstrekkelige til å møte samfunnets behov. Justisdepartementet har derfor i årets statsbudsjett startet en langsiktig opptrappingsplan for å bedre vilkårene for den juridiske forskningen. Det må tas i et ”krafttak” for de juridiske fagene, der forskningsråd, departement og universiteter arbeider sammen for å få til en styrking av de juridiske miljøene. Fra 2005 blir krafttaket realisert gjennom et eget program for å styrke rammevilkårene for den rettsvitenskapelige forskningen. Her har alle parter ulike roller å spille, både faglig og økonomisk. Men det viktigste er at aktørene er seg bevisst sitt ansvar for å synliggjøre jusens bidrag til og innflytelse på samfunnsutviklingen, og for å få til det forskningsmessige løftet som samfunnet vårt trenger.