Om fusk i akademia

Det meste og alvorligste av fusk i forskning er knyttet til ansettelser og vurdering av søknader. For eksempel; ved NFR-søknader har ikke søker klagerett på de faglige vurderingene – et sentralt element i ‘peer review’-systemet slik det praktiseres av vitenskapelige journaler. Det hender relativt ofte at de sakkyndige ikke har gjort jobben og dermed er man garantert ikke-bevilgning.

Likeledes ved ansettelser til vitenskapelige stillinger i akademia; komiteen gir felles uttalelse slik at det er nok med kun én kvalifisert sakkyndig – de andre er ”gratispassasjerer”, eventuelt med av ”lokalpolitiske grunner”. Fusk og uredelighet er svært så utbredt på disse to områdene.

Det er enkelt å gjennomføre forbedringer:

1) Innføre faglig klagerett på NFRs søknadsbehandling – dette vil lett føre til nivåhevning hos de
sakkyndige.

2) Kreve individuelle uttalelser av de sakkyndige ved søknader til professorater og amanuensis-
stillinger, samt at uttalelsen er på minst 1.5–2 A4-sider.

E. S. Husebye (professor)