Vår kollega Jostein Gripsrud langer i BT ut mot oss med personkarakteristikk som ”nyttige idioter” fordi vi på tilsvarende plass i BT på lørdag utdypet vårt syn på UiBs styringsformer. Gripsrud mener at vi ved å begrunne hva som er vår holdning til styringsform blir gjort til talsmenn for BTs øvrige omtale av ledelsen ved UiB basert på anonyme kilder.
Vi ser det slik at når BT lager en sak med sitat av både uttalelser og spissformuleringer fra oss i UiBs internavis ”På høyden” så er det fra vårt ståsted viktig å presisere vår mening i offentlighet og på den måten markerer avstand fra anonymisert klage på ledelsen. Alt annet som BT sine reportasjer omtaler står for BT sin regning, ikke vår.
Vi er overrasket over at medieviteren Gripsrud ikke ser forskjellen på en systemkritikk og en personkritikk. Våre skriverier i ”På Høyden” skyldes jo at universitetsdirektøren har bedt om høringsinnspill til UiBs ledelsesmodell – og da er det vel ikke mer enn naturlig at noen svarer. Og det er i så måte ikke så interessant at dagens modell er lovlig. Spørsmålet vi har villet bidra til er om den kan forbedres.
Når det gjelder ledelsesform har både Gripsrud og Grønmo gjentatte ganger forsvart dagens system basert på et prinsipielt syn og henvist til ”universitetets egenart”. Vi har påpekt at denne ”egenarten” utøves svært forskjellig ved universiteter rundt oss og at det er betimelig også å diskutere universitetets øverste organisering når UiB-ledelsen nå tar initiativ til evaluering av de lavere nivåer. I den forbindelse er vi også velkjent med at både Gripsrud og Grønmo mener at kontrollsystemet i form av velgermakt hvert fjerde år fungerer godt. Vi kan ikke se at Gripsrud i sitt leserinnlegg i ”På høyden” har tilført denne debatten annet enn en gjentakelse av tidligere velkjente synspunkt, og derfor har vi ikke gitt ham det svaret han etterlyser i sin BT-kronikk.
Ved UiB manifesteres ”velgerkontrollen” ved at godt under halvparten av de fast ansatte faktisk bruker sin stemmerett. Blant midlertidig ansatte og studenter er andelen langt mindre. Vi er uenig i at dette er et tilfredsstillende demokrati, et tilfredsstillende kontrollsystem og en optimal form for lederutvelgelse. Videre mener vi at mange ledelsesperspektiver går tapt ved at samme person leder både institusjon og institusjonens styre! Dette er selvsagt ikke en kritikk av nåværende rektor som styrer institusjonen i henhold til norsk lov. Men til forskjell fra naturlover, så kan de norske endres!
Vi mener videre at en endring slik vi tar til orde for ikke trenger å bety avvikling eller begrensning av verken universitetsdemokrati eller medbestemmelse i hverdagen.
Og i likhet med Gripsrud håper også vi at mange responderer på Rokkansenterets og NIFU Step sine undersøkelser ved UiB. Vi håper at det blir en undersøkelse som gir et representativt svar på de ansattes opplevelse medbestemmelse så vel som hvordan dagens ordning ved UiB fungerer i praksis. I Rokkan-senterets ferske evaluering av styringssystemene ved NTNU var det bare om lag 30 % av de vitenskapelig ansatte som svarte – og da oppstår samtidig en tvil om representativitet. Vi håper det samme ikke vil skje hos oss.