Brede og samlende prosesser for å oppnå styrket faglig ledelse ved UiB
Vi blir av mange, og i forskjellige medier, tillagt synspunkter om hva slags ledelsesmodeller vi ønsker ved UiB. Vi vil i den forbindelse peke på hva vi har uttalt i valgprogrammet vårt, samt utdype våre synspunkt noe nærmere:
”Vi vil følge opp Universitetsstyrets vedtak om gjennomgang av ledelsesform i løpet av perioden, gjennom en bred og grundig behandling i organisasjonen. Siktemålet vil være etablering av faglig og kompetent ledelse på alle nivå, med god forankring og legitimitet i fagmiljøene”.
Dette innebærer at vi vil arbeide for å styrke den faglige ledelsen ved UiB. Styrking av den faglige ledelsen er i tråd med en rekke internasjonale anbefalinger og med ledelsesmodeller som eksisterer ved mange verdensskjente forskningsuniversiteter som innehar stor faglig autonomi og integritet rundt omkring i verden. Styrking av den faglige ledelsen handler om å la faglige vurderinger ligge til grunn for strategiske valg på alle nivå i organisasjonen. En styrket faglig ledelse skal på ingen måte hindre den enkelte forskers akademiske frihet i valg av blant annet forskningstema og metodikk.
Mange ved UiB ser behovet for å styrke den faglig ledelsen for å verne om universitetets autonomi og egenart, og for å sikre best mulig faglig kvalitet, i en tid der utfordringene er mange, og der universitetene presses fra mange hold. Det eksisterer imidlertid ulike synspunkt om hvilke virkemidler som er de beste for å oppnå en styrket faglig ledelse og et levende engasjement blant studenter og ansatte. Som rektorteam ved UiB vil det være et mål for oss å arbeide fram samlende strategier for ledelse og organisering, med størst mulig grad av felles forståelse og konsensus i universitetssamfunnet. Med åpning for flere sett av virkemidler tilpasset fagenes egenart og utfordringer, er vi overbevist om at det skal være mulig å bygge bro over den splittelse vi opplever i dag.
For å oppnå en styrket faglig ledelse på alle nivå er følgende elementer sentrale slik vi ser det:
* Gjennom brede, åpne og inkluderende prosesser i årene framover må det tilstrebes felles forståelse for at fagenes egenart og ulike rammebetingelser stiller ulike krav til organisering og ledelse
* UiB må tilstrebe rekruttering av motiverte og visjonære faglige ledere, - professorer med internasjonal faglig tyngde, på alle nivå
* For å sikre lederne god legitimitet må prosessene knyttet til rekruttering av lederne være brede og godt forankret, og medbestemmelse må sikres i alle ledd
* Lederne må ha legitimitet i sin egen enhet og ved UiB for øvrig, og gis handlingsrom til å utøve ledelse
* Det må være representative organer på hvert nivå i organisasjonen, som bistår i å sette retning for strategier og handlingsplaner for enheten
* Det må være en klar ansvarsdeling mellom nivåene i organisasjonen
* Ledernes fullmakter må klargjøres
* UiB må foreta en gjennomgang av oppgaver/områder med målsetting om å i størst mulig grad behandle saker på ett nivå i organisasjonen
* Det må organisatorisk legges bedre til rette for tverrfaglig forskning og utdanning, både internt og i forhold til samarbeid med Unifob og andre sentrale aktører i regionen, samtidig som vi sikrer forankring i den faglige ledelsen
* Samspill og dialog, med både studenter og kompetente og motiverte medarbeidere i vitenskapelige-, tekniske- og administrative stillinger, og der man i størst mulig grad er omforent i forhold til overordnede visjoner og langsiktige mål for UiBs virksomhet, er en forutsetning for å utøve god faglig ledelse..
Avklaringer og aktive strategier i forhold til disse punktene bør etter vårt syn stå sentralt i den oppfølging og evaluering av ledelsesmodeller som, i henhold til vedtak i universitetsstyret, skal skje i perioden 2009-2013.
For de modeller som eksisterer med tilsatte ledere, og som skal utvikles videre ved at det nå åpnes for prøveordninger med tilsatte dekaner for de fakultetene som ønsker det, er det avgjørende å sikre medbestemmelse og representativitet samtidig som en sikrer faglig dynamikk og utvikling. Medbestemmelse for studenter og ansatte, og mekanismer som sikrer bred oppslutning og legitimitet, vil være viktig både i den løpende ledelsen, men ikke minst knyttet til rekruttering av ledere. Vi ønsker brede nominasjonsprosesser og størst mulig grad av åpenhet og deltakelse fra enhetene. Vi vil arbeide for at studenter og alle grupper ansatte skal kunne bli hørt, og ha reell mulighet for medvirkning i tilsettingsprosessene.
På rektornivå er det noen ledelsesutfordringer vi ønsker å belyse spesielt, både på et prinsipielt grunnlag, men også i forhold til pågående rektorvalgkamp:
En rektor skal virke samlende innad, som en brobygger mellom fag og interesser. Utad skal rektor markere UiBs identitet, samt markere og profilere UiB som selvstendig institusjon bygget på viktige felles verdier som ivaretar vår egenart.
Vi vil ikke legge skjul på at vi i utgangspunktet tror UiB ville vært best tjent med en modell med tilsatt rektor, med et formelt ledelsesansvar nedover i linjen. I dag ligger dette formelle ledelsesansvaret i den administrative linjen fra universitetsdirektøren og nedover, men i stillingsinstruksen for den nye universitetsdirektøren ble dette begrenset til administrative forhold. UiB har dermed for tiden ingen formell ledelseslinje til dekaner og instituttledere. Vi ønsker å legge et linjeansvar i organisasjonen på rektor, for å styrke rektorrollen og den faglige ledelsen ved UiB. Vårt mål er altså en styrket rektorrolle, noe vi tror mange ved UiB ønsker seg. Hvordan dette best oppnås er det uenighet om ved UiB, og det må diskuteres åpent og bredt i årene framover. For oss er diskusjonen om hva rektorrollen skal innebære det viktigste, ikke rekrutteringsprosessen i seg selv. Selv om vi personlig tror at en modell med en tilsatt rektor vil tjene de norske universitetene, tar vi på alvor at ønsket om å kunne velge rektor står svært sterkt blant både ansatte og studenter ved UiB. En endring vil også kreve 2/3 flertall i styret slik loven er utformet i dag.
Et rektorvalg kan føre til et bredt engasjement, og til viktige debatter om universitetets verdier og veivalg, slik vi er vitne til ved UiB i disse dager. Det er mange positive sider ved dette, og det vil kunne gi den som blir valgt god legitimitet. På den annen side var det ved forrige valg kun 20 % av de stemmeberettigede som brukte stemmeretten, til tross for at det var 3 rektorteam å velge mellom.
I inneværende rektorvalgkamp eksponeres (og forsterkes?), en dyp splittelse i universitetssamfunnet, og som vi er alvorlig bekymret for virkningene av. Vi tror til sammenlikning at brede nominasjonsprosesser gjerne kunne fått fram enda flere rektorkandidater, og at en påfølgende tilsettingsprosess der ulike grupperinger er representert men samtidig må ivareta helhetlige hensyn og avveininger, på mange måter kan fungere vel så demokratisk og mindre splittende.
En av de viktigste utfordringene i årene framover, for enhver rektor, vil være å bygge bro over den splittelsen som eksisterer ved UiB i dag. Skulle vi bli valgt vil vi være svært bevisst på ikke å bidra til ytterligere splittelse, og ikke la våre egne nåværende personlige standpunkt styre valget av fremtidens ledelsesmodeller ved UiB. En rektor skal balansere ulike behov, og ivareta hele universitetssamfunnet for å fremme engasjement og entusiasme. En rektor skal være leder for hele institusjonen, og må stå i tett dialog med alle fagmiljøene. Dette vil være oppgaver vi vil ha den største ydmykhet i forhold til.
Vi går ikke på valg på å avvikle valg! Vi går til valg på å samle og styrke UiB, med sterk faglig aktivitet i sentrum for alt vårt virke, i en tid der vi ser at truslene og utfordringene er mange. Vi vil arbeide for at flest mulig drar i samme retning slik at vi som institusjon står styrket i forhold til å bidra til en kritisk samfunnsdebatt, til å beskytte vår integritet og den akademiske friheten.
UiB skal samarbeide med andre, men ut fra sine premisser. Til det trenger vi tydelige, profesjonelle og visjonære ledere, med faglig autoritet, men også med evne og plikt til å ivareta og lytte til alle grupper og fagområder ved UiB.
Bergen 9. mars 2009
Rolf Reed
Ernst Nortveit
Lise Øvreås