Fredrik Fasting Torgersens sine kjente støttespillere har i alle år vært mer opptatt av fri diktning enn å ta til seg fakta i saken.
Ståle Eskeland lanserte en teori om incest, og at familien til Rigmor Johnsen kunne ha noe med drapet å gjøre. Til dette svarte kommisjonen:
” Etter kommisjonens vurdering har professor Eskeland overhodet ikke holdepunkter for å anta at Rigmor Johnsens far og/eller bror/brødre hadde noe med drapet å gjøre. Det er ingen opplysninger, verken i saksdokumentene eller i Eskelands brev/notat som understøtter en slik teori, og påstandene fremstår som oppkonstruerte og spekulative.”
Broren til drapsofferet anmeldte dette, og jussprofessor Ståle Eskeland er dømt for ærekrenkelser etter beskyldninger om drap og incest mot familien til drapsofferet i Torgersen-saken, kr. 250 000 i oppreisning og saksomkostninger.
Forhistorie
Torgersen var dømt for et voldtektsforsøk i 1955, noe som bl.a hans støttespiller Ebba Haslund ikke visste. Overfallet skjedde på en løkke (lekeplass)midt på dagen. Voldtektsforsøket på Else Klemetsen ble sett av vitner, og hun hadde fysiske merker etter overfallet. I 1998 dukker det opp en maskinskrevet erklæring (som visstnok skulle være fra 1976) fra Torgersen sin skrivemaskin hvor Else Klementsen på dødsleiet “innrømmet” at det hadde vært frivillig. Orginalen skulle visstnok (sic) være hos Torgersen, men han nektet å utlevere den.
“Påtalemyndigheten uttaler avslutningsvis at dens oppfatning er at det fremstår som tilnærmet sikkert at erklæringen er fabrikkert av Torgersen.”
Tekniske bevis og alibi i saken
Selv om det ikke var i store mengder, ble det påvist blod på fingrene, på antrekk 1 (vinterfrakken og dressbuksen), på antrekk 2 (benklærne,undertrøye, underbukse og sokker), på de gule hanskene, og på skoene som var satt i bløt fremkom det en reaksjon som kunne skyldes blod.
Det var bittmerker på avdødes bryst, men senere bittprøver var vanskelige å ta p.g.a meget betydelige forandringer i fortennene i underkjeven i den korte perioden mellom 1958 og 1960. I september 1999 meldte det seg et vitne, en tidligere fengselsbetjent som kunne fortelle at Torgersen i fangeskap skulle ha filt på tennene sine.
Både moren, søsteren og svogeren hadde gitt han alibi i 1958. Under gjennopptagningen i 1997-2001 stod svogeren frem:
“Svogeren ga ved første kontakt fra politiet uttrykk for at han hadde ventet på å få en telefon i forbindelse med saken. Han begrunner dette med at han mener han løy under rettsaken. Han viser blant annet til at han i forbindelse med sin forklaring i retten følte seg presset av sin kone til ikke å forklare seg sannferdig. Han viser til at både han og hans forhenværende kone hadde sett at det ikke var lys på Fredriks rom, men at hans forhenværende kone skal ha sagt til ham at han måtte fortelle at han hadde sett at det var lys der.
I 1958 tok politiet vare på hår som ble funnet på offerets kåpe. Kommisjonen anmodet på nytt i 2005 domfelte om å avgi prøve med sikte på en DNA-analyse. Dette har Torgersen nektet. Dette finner både lagmannsretten og undertegnede påfallende. Hvorfor vil ikke Fredrik Fasting Torgersen avgi DNA-prøve? Er det frykten for at det skal matche?