Om UiB og Bergens Forskningsstiftelse

Den 2/11 skriver rektor Sigmund Grønmo blant annet følgende om forholdet til Bergens Forskningsstiftelse (BFS): “Å påstå at UiBs ledelse blokkerer for nye utlysninger, er både grunnløst og meningsløst.” Som styreleder for Bergens forskningsstiftelse (BFS) vil jeg derfor komme med noen faktaopplysninger.

BFS ble etablert ved gave fra Trond Mohn i desember 2004. I tråd med stiftelsens statutter ønsker BFS å bidra til at UiB skal kunne tiltrekke seg dyktige, unge forskere. Stiftelsen etablerte tidlig et samarbeid med UiB om et eget rekrutteringsprogram. Programmet skulle være så attraktivt at UiB ville lykkes i konkurransen om de beste talentene og derved over tid bli et bedre forskningsuniversitet.

Det var en forutsetning at institutt/fakultet hadde en strategisk plan for sin rekruttering av vitenskapelige medarbeidere og at kandidater som søkte hadde en fagprofil som passet inn i en slik plan. Programmet ble formalisert gjennom en samarbeidsavtale med UiB, signert av Grønmo sommeren 2007. Programmet hadde 4 klart definerte trinn:

1. UiB ved institutt og fakultet, skulle identifisere fremragende kandidater (gjerne fra utlandet) som de i henhold til egen faglig strategi ønsket å rekruttere til fast vitenskapelig stilling.

2. BFS mottok søknader (støttet av en grunnenhet) etter at programmet hadde vært åpent utlyst. BFS foretok deretter en evaluering ved hjelp av to runder med internasjonale eksperter og en avsluttende intervjurunde.
Dette resulterte i valg av 2-3 søkere med så høyt kvalitetsnivå at BFS ville støtte UiBs rekruttering av disse. For hvert rekrutteringsstipend ble det deretter inngått prosjektavtale med UiB hvor BFS bidro med halve prosjektsummen, inntil 8 millioner kroner til hver søker.

3. Institutt og fakultet hadde deretter ansvaret for å legge til rette for gjennomføring av et 4 års prosjekt. De var også forpliktet til å gjennomføre en vurdering, både av prosjektgjennomføringen og av kandidatens kvalifikasjoner mot slutten av prosjektperioden.

4. Dersom UiBs evaluering konkluderte positivt ville vedkommende bli tilbudt fast vitenskapelig stilling ved UiB.
I perioden 2005 - 2011 har BFS gitt 125 MNOK til 19 unge forskere, hvorav 8 kvinner og 11 menn.
Dette har hittil resultert i 5 nye professorer ved UiB.

Ordningen har fått svært positiv omtale gjennom fagevalueringer gjennomført av Norges Forskningsråd.

Den 23. august 2011 mottok BFS brev om oppsigelse av samarbeidsavtalen fra UiB med den begrunnelse at man ville “forandre de punktene i avtalen som nå strider mot vedtak i universitetets styre”.BFS har ikke blitt orientert om hvilke vedtak i universitetets styre som nå var i strid med avtalen.

UiB foreslo i brev av 1. desember 2011 at det i ny avtale med BFS skal stå: “Universitetet i Bergen ved fakultetet forplikter seg til å vurdere om det er aktuelt å lyse ut et professorat innenfor fagfeltet til prosjektlederen.” Dette ville medført en ordning der en søker som når opp i konkurransen, skal kunne
motta rekrutteringsstipend fra BFS, samtidig som UiB i etterkant av prosjektet, skulle stå fritt til eventuelt å vurdere om UiB skulle lyse ut en stilling som kandidaten så eventuelt kan konkurrere om. En slik ordning bidrar ikke til å videreføre et av de helt sentrale elementene i den tidligere ordningen - det at unge forskere fikk en relativt forutsigbar vei fra midlertidighet frem til mulig fast stilling ved UiB.

Sannsynligheten for å lykkes med rekrutteringen vil også svekkes, selv under forutsetningene til det opprinnelige programmet har to kandidater takket ja til stilling ved kjente utenlandske universiteter istedenfor tilbud fra UiB. Styret i BFS ønsket å undersøke mulige varianter som bedre ivaretok rekrutteringsaspektet i samarbeid med UiB. Den 10. april 2012 mottok imidlertid styreleder en melding fra Grønmo der han konkluderer: “Dermed står vi igjen med det forslaget til revidert avtale som vi tidligere har oversendt - som den ene akseptable ordningen for vårt videre samarbeid.”

Om dette er å blokkere for nye utlysninger, lar jeg leseren vurdere. Men for giver og for potensielle nye givere av forskningsmidler til UiB, kan UiBs manglende evne til å finne gode løsninger lett virke demotiverende. Faktum er at BFS i mer enn ett år ikke har kunnet lyse ut programmet sammen med UiB som tidligere.