3. januar 2013 publiserte «På Høyden» en sak om en kvinnelig postdoktor på juridisk fakultet som har anmodet fakultetsstyret om å omgjøre vedtak om ikke å ansette henne i stilling som førsteamanuensis. Vi (Frantzen, Lunde og Sinding Aasen) har også rettet en anmodning om omgjøring til fakultetsstyret. I fremlegget til fakultetsstyremøtet er anmodningen uriktig fremstilt og denne fremstillingen er gjengitt i «På Høyden». Det fremstilles som om søkeren mener seg forbigått ved at det ikke er tilrettelagt en øremerket stilling innenfor hennes fagområde, slik det er gjort for andre interne søkere. Fakultetsstyret har stor frihet til å definere stillingsutlysninger, også når stillingene er innrettet mot interne søkere. Verken søkeren eller vi har noe sted hevdet at det innebærer rettsstridig forskjellsbehandling at det ikke er utlyst en øremerket stilling til henne. Hun har heller ikke ønsket noen slik utlysning
Vi mener søkeren er utsatt for usaklig forskjellsbehandling fordi fakultetsstyret i september 2012 vedtok å ansette en person i den utlyste stillingen i offentlig rett, og samtidig vedtok at det skulle utlyses en nyopprettet stilling innenfor konfliktmegling. Før møtet i oktober ble det klart at personen som var tilbudt stillingen i offentlig rett hadde trukket seg. Personen som var innstilt som nr. 2 ble da tilbudt stillingen. Samtidig ble det gitt klart uttrykk for at søker nr. 2 ble ansatt for å dekke fakultetets behov innenfor konfliktmegling som er hennes spesialområde. Av den grunn ble utlysningen i konfliktmegling trukket. Etter vår oppfatning skulle da søkeren som var innstilt som nr. 3 blitt ansatt for å dekke fakultets behov innenfor offentlig rett. Dette gjelder desto mer ettersom søkerne som var rangert som nr. 1,2, og 3 alle ble ansett som godt, og nokså likt, kvalifisert. I fakultetsstyremøtet i desember ble det vedtatt utlyst en stilling innenfor søker nr. 3 sitt forskningsområde; forvaltningsrett. Det ble dermed ytterligere klargjort at styret mente at behovet for kompetanse i offentlig rett ikke var oppfylt ved vedtaket i oktobermøtet. En slik ny utlysning retter ikke den feilen som er begått.
Fem av styremedlemmene, blant dem alle professorene, synes å ha oppfattet fakultetets vedtak i oktober som problematisk og stemte for omgjøring da omgjøringsanmodningen ble behandlet i desember. Studentrepresentantene, de midlertidig vitenskapelig ansatte og prodekanus var imidlertid av en annen oppfatning og med 6 mot 5 stemmer ble vedtaket likevel ikke omgjort. Det kan ha innvirket på resultatet at grunnlaget for kravet om omgjøring var uriktig fremstilt i saksfremlegget. Det kan også ha innvirket på vedtaket at saken ved en feil var fremlagt som en orienteringssak, men ble omgjort til en vedtakssak under styremøtet. I saksfremlegget ble det også uriktig hevdet at vedtak om omgjøring krevde et enstemmig styrevedtak.
Ut fra artikkelen i «På Høyden» gir dekanus ved juridisk fakultet uttrykk for at søkeren ved å anmode om at vedtaket omgjøres, har truet fakultetet. Vi kan ikke se hva som skulle utgjøre en trussel ved å benytte seg av en helt legitim adgang til å anmode om å omgjøre et forvaltningsvedtak.
Søkeren har ikke ønsket noen mediefokusering av saken og har ikke ønsket å uttale seg til «På Høyden». Det er mulig journalisten og redaktøren av «På Høyden» burde tatt hensyn til dette og unnlatt å publisere saken. Det er en tung belastning å målbære kritikk mot sin arbeidsgiver når man er midlertidig ansatt og ønsker fast ansettelse. Enklere blir det ikke når institusjonens eget nyhetsorgan publiserer en sak om det i nettavisen sin, med navn og bilde, og endatil med en helt skjev saksfremstilling.