Oppfølgingssvar om bærekraft og insentiver

Det sender gode signaler at rektoratet ikke ønsker å gi oljeforskningen insentiver selv i bortfallet av Kunnskapsdepartmentets nåværende finansieringsform, og at de er enige i Studentparlementets resolusjon <<Et klimapolitisk forlik>>, som blant annet vil legge til rette for forskning på fornybar energi. Det er viktig at universitetet viser vei, og vi både tror og håper at handling vil følge ord og strategiplanarbeid.

Likevel undrer vi oss over at rektoratet ikke tar opp hvordan Akademiaavtalen historisk sett ikke har ledet i denne retningen. Som det har vært påpekt åpner midlene for at de kan brukes i omstillingsprosesser, men når det fremgår av rapportene at de stort sett har gått til petroleumsrelaterte prosjekter, så er denne åpningen enten bare fine ord, eller noe som ikke har vært tilfelle tidligere. Tidligere i år skrev På Høyden om Statoilstipendiaten, som måtte dreie doktorgradsprosjektet sitt fra geotermi til petroleum for å få støtte gjennom Akademiaavtalen. Midlene har ikke gått til den omstillingsforskningen de i teorien kan gå til, og det er få, om noen, som åpent har diskutert hvor en eventuell smertegrense vil gå om hva som ligger i <<felles interesseområder>> for UiB og Statoil, slik avtalen spesifiserer at midlene skal gå til. Årets midler er forhåpentlig disponert i en mer bærekraftig retning. Hva gjelder neste års utlysning, håper vi den åpne prosessen rektoratet ser for seg vil komme disse problemstillingene i møte.

Deretter spørsmålet om åpenhet. Vi berømmer UiBs åpne holdning i debatten, som er en foregangsmodell i norsk sammenheng og har betydd mye for at den er havnet på nasjonalt nivå. Men slik NENT påpeker finnes det ingen fullstendig oversikt over bruk av midler som går til petroleumsrelatert forskning, heller ikke ved UiB, og dermed er det vanskelig å si om man trekker i riktig retning totalt sett eller ikke. Vi anerkjenner at UiBs forskningsmiljøer har mange typer grunnforskning som kan ha relevans på ulike områder, men det betyr ikke at alt er umulig å kategorisere. Det er institusjonene, ikke enkeltforskerne eller enkeltprosjektene, som har det overordnede ansvaret for å vite hvor skuta er på vei. Ingen av oss ønsker å begrense forskningens frihet, men åpne kort er intet annet enn naturlig i et kunnskapsmiljø, og ikke minst er det en forutsetning for en reell debatt. Derfor vil en slik oversikt både kunne bidra til å synliggjøre at universitetet mener alvor, samt gjøre studentene tryggere på at det foreligger en plan som tar alle disse aspektene med i prosessen og som de kan involvere seg i om de ønsker.