Vi viser til den pågående debatten om organisering av forskning ved UiB og om forholdet mellom UiB og UNIFOB. Vårt utgangspunkt er at vi forskningsmessig står ovenfor store tverrfaglige utfordringer innen f.eks. energi, klima og forvaltning av miljø- og ressurser som krever at vi bevisst og langsiktig bygger gode forskergrupper. Dette krever at vi har en organisasjon i ryggen som støtter opp under dette. Vi vil argumentere for at dagens organisering av prosjektaktivitet tilknyttet UiB ikke er adekvat, og vi kommer med forslag til hva som må gjøres for å legge forholdene til rette for bygging av forskergrupper.
Tematisk satsing vil involvere en forskergruppe bestående av noen ledende professorer, mange stipendiater og mastergradsstudenter og noen få postdoktorer (PostDoc), gjerne fra forskjellige fagmiljøer/institutter.
I tillegg trengs det mange gode forskere på nivået mellom professor og PostDoc. Disse er helt sentrale i det arbeidet som virkelig utføres forskningsmessig. De er ikke nødvendigvis så involvert i administrasjon, undervisning og møtevirksomhet at det meste av tiden til forskning blir spist opp, slik den av og til er for professorene. Samtidig har de den nødvendige bakgrunn til å ta en ledende og selvstendig rolle innen forskningen.
En mulighet for å bygge større tverrfaglige forskningsgrupper er at det ansettes flere forskere ved UiB lønnet gjennom eksterne forskningsprosjekter. Disse forskerne må til enhver tid forske på de prosjektene som det er finansiering på.
I dagens system ved UiB er det vanskelig eller umulig å tilby disse forskerne fast stilling. Vi får derfor en rekke yngre forskere som møter ‘den harde virkeligheten etter disputasen’, se innlegg i BT 2. april 2009 av Vigdis Vandvik, Institutt for biologi.
Å gi tilbud til unge talentfulle forskere om å være ‘lausunge’ i et ukjent antall år er ikke en god løsning. En løsning med flere forskere vil derfor måtte føre til opprettelse av nye stillingskategorier ved UiB.
Dette tror vi ikke er en ønskelig løsning.
Alternativet er et tettere samarbeid mellom professorer, stipendiater og mastergradsstudenter ved UiB og forskere fast tilsatt ved UNIFOB som i fellesskap adresserer viktige samfunnsmessige oppgaver. De signaler som kommer fra universitetsledelsen nå støtter ikke opp om en slik modell.
I samsvar med universitetsstyrets vedtak om forskningsorganisering 14.6.2007 (“UFO vedtaket”) skal UNIFOB stå på egne ben og finne egne forskningsområder. Dette fører til konkurranse heller enn samarbeid mellom UiB og UNIFOB om de samme forskningsmidlene, og tid som burde gått med til forskning går med til å kjempe om midler.
UiB og randsonen fremstår da heller ikke som et samlende tyngdepunkt. Universitetet bør ta mål av seg å være en raus men bestemt samarbeidspartner for å bygge sterke tverrfaglige forskningsgrupperinger i Bergensregionen, og ved å bruke UNIFOB aktivt kan vi lykkes. Dette vil bety at UNIFOB forskningen knyttes tettere opp til universitetet igjen, samtidig som de to institusjonene beholder sin egenart. Vi mener at dette vil være den beste måte å bygge sterke forskningsgrupper ved vår institusjon.
Selv om forskningsfellesskap mellom UiB og UNIFOB i dag kan bygges gjennom prosjektvise konsortieavtaler, er det nødvendig med en langt mer helhetlig og langsiktig organisering enn hva slike avtaler innebærer.
Nå er rektorvalget og debatten rundt den over og tiden er kommet til å bygge UiB videre. Vi ber om at det nye rektoratet og universitetsdirektøren raskt tar et tak i organiseringen av forskningen slik at UiB med randsone i enda sterkere grad kan framstå som et slagkraftig og samfunnsrettet tyngdepunkt for forskning.