Det er uken før studiestart og jeg har et ærend på Studentsenteret. Interessert i hva som ved semesterstart gjøres sentralt fra Universitetets side for våre studenter, og særlig de nye, kaster jeg et blikk på brosjyrer og andre trykksaker som ligger fremme på en forlatt stand. Bortsett fra at man har glemt å sette på datoer for de ukedagene da mye skal skje i introduksjonsuken, ser det bra ut. I det jeg skal gå videre, ser jeg at i en pappeske på gulvet ligger det også noe, et relativt tykt hefte. Nysgjerrig plukker jeg opp ett, og ser litt forbauset at det er noe som heter ‘Studentvegvisar - med undervisningsoversikt’ for høsten 2001. Ved nærmere inspeksjon viser det seg å være den gamle undervisningskatalogen i litt ny drakt, blant annet med noe som heter ‘Grunnsetningar for læring på eit universitet’. Selv om det bare er omkring 1 uke til vi skal begynne undervisningen, er dette noe jeg ikke har sett før, og som det kanskje heller ikke var tenkt at jeg skulle se - både ut fra tittelen og det faktum at vi ikke har fått noen eksemplarer på mitt institutt. Jeg tar heftet med hjem, og til tross for at jeg har vært lærer for studenter ved UiB i mange år, bruker jeg litt tid om kvelden til å se særlig på avsnittene om ‘Å studere ved Universitetet i Bergen’, ‘Det heilskapelige læringsmiljøet’ og altså ‘Grunnsetningar for læring ved eit universitet’.Alt ser nyttig og fornuftig ut, og er bra formulert, men det som forundrer meg er at noen tror de har gjort jobben ved å gi dette til studentene, når makkerne i studentenes læringsprosesser, nemlig de vitenskapelig ansatte, ikke er informert om (1) at denne informasjonen er gitt til studentene, og (2) hva som er det nøyaktige innhold i den. At studentene har fått denne informasjonen er vel og bra, men det kan lett bli død kunnskap hvis ikke de vitenskapelig ansatte, og særlig de som underviser lavere grads studenter, har den foran seg, kan referere til den, spille på den, bygge på den i faglig og sosial kontakt med studentene. Noen vil kanskje si at dette materialet ligger ute på nettet, så vitenskapelig ansatte kan finne det der, og universitetet sparer penger på å ikke trykke opp den nye versjonen av undervisningskatalogen til alle. Til det vil jeg hevde at det skal en god del til at travle universitetslærere ved semesterets oppstart setter seg ned og søker på nettet for å se om det der finnes noen gode råd om læring myntet på nye studenter.Tenkningen om informasjon til studenter må stadig ta i betraktning hva studentene primært er her for å gjøre, nemlig å lære, og at i den sammenheng er det viktig å merke seg at et samspill mellom studenter og vitenskapelig ansatte ikke blir optimalt uten at også de vitenskapelig ansatte er informert om viktige ting som går ut til studentene.
Dette ser ut til å være et problem som ikke bare gjelder universitetet sentralt, men nok finnes på mange nivå. For eksempel har det hendt at man har sett det som meget vesentlig tidlig å gi studentene informasjon om eksamensdatoer, og oppslag er blitt satt opp på studentenes oppslagstavler, mens de vitenskapelig ansatte, som i sin oftest meget travle hverdag tross alt skal legge inn i sine arbeidsplaner tid nok å lage oppgavene og også helst være tilgjengelige på selve eksamensdagene, ikke har fått vite datoene før en god stund senere.
Derfor: jobben med informasjon til studentene om viktige ting i forbindelse med studier og læring er i beste fall bare halvgjort dersom denne informasjonen ikke på en enkel måte også tilflyter det vitenskapelige personale. Et vesentlig aspekt ved universitetsstudier dreier seg jo om læring i samspill mellom student og lærer.