Svaret på Peter M Haugans leserinnlegg Petroleum eller energi-omstilling? i På Høyden 26. mars, er petroleum og energiomstilling, ikke eller. Forvaltningen av Akademiaavtalen mellom Statoil og UiB skjer i samsvar med begge parters strategiplaner. Dette konkretiseres på strategiseminarer som arrangeres med ett til to-års mellomrom, hvor det legges grunnlag for utvalgte områder som skal prioriteres ved prosjekttildelinger fra styringskomiteen.
Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet som inneværende periode (2009-13) har mottatt rundt 90% av bevilgningene fra avtalen, utgjør petroleum brorparten av virksomheten innen energi. Men det har siden 2006 vært en økende andel forskning innen fornybar energi. Det har blant annet ført til etablering av to Forskningssentre for Miljøvennlig Energi innen CO2-lagring (SUCCESS) og havvind (NORCOWE), ett nasjonalt senter i geotermi og et mastergradsprogram innen energi.
Statoil har som kjent sin hovedportefølje innen petroleum, men har også havvind, geotermi og CO2-håndtering som strategiske områder. I tillegg til reisestipender har inneværende Akademiaavtale finansiert en PhD-student innen geotermisk energi. Utover avtalen er Statoil også med å finansierer SUCCESS og NORCOWE, samt utstyr ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. UiB og Statoil er også i ferd med å inngå en rammeavtale for forskningsprosjekter ved UiB, og denne er vesentlig større i omgang enn Akademiaavtalen. Vi vet ikke hvilken andel av denne som vil gå mot energiforskning utover petroleum, men oppsummert må det være rett å si at Statoil også bidrar til omstilling i UiBs energiforskning, både innen og utenfor Akademiaavtalen, selv om det ikke er forskning på energiomstilling.
Så kan det selvfølgelig diskuteres om finansiering av fornybar energi burde styrkes ytterligere i neste periode (2014-18) for Akademiaavtalen. Dette ble også drøftet på strategiseminaret like før påske som referert i oppslaget i På Høyden (Statoil-pengar til fleire?). Der ble andre fornybare energikilder, energimeteorologi foreslått sammen med aspekter ved energiforskning som kobler naturvitenskap og teknologi med samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. I tillegg til de naturvitenskapelige/teknologiske fagene presenterte Det psykologiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det juridiske fakultet og Det humanistiske fakultet, interessante og relevante innspill og forslag. Alt dette vil bli tatt med i prosessen med å velge ut 4-5 områder som skal ligge til grunn for tildelinger i de første årene av den første perioden av den nye Akademiaavtalen.
Tilleggsavtalen på 11,4 millioner (totalt over 4 år) som ble inngått 27. april fjor ble utelukkende inngått for å sikre videre kompetanse innen området til SFF CIPR og spesifikt økt utvinning. Derfor ble ikke spørsmål utover dette temaet vurdert og det ble heller ikke gjort spesielle forskningsetiske betraktninger slik Haugan spør om. Skal det siste gjøres, må det ligge til grunn i de to avtalepartenes strategier som Akademiaavtalen er grunnlagt på. For UiBs del blir det vel sagt mest om dette i Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetets strategiplan for 2011-15 der det oppsummert fremgår at petroleumsforskning og utdanning fortsatt vil være viktig og skal opprettholdes – samtidig som virksomheten mot andre energikilder og former, skal styrkes.