Fredag ble det for tredje år på rad arrangert Forsker Grand Prix for doktorgradskandidater i Bergen. I BT samme dag skrev en av fjorårets deltakere, Frøy Gudbrandsen, en kommentar der hun kritiserte konseptet og de tabloide elementene ved konkurransen. Jeg mener at fremstillingen hennes er tendensiøs ved at hun flytter fokuset bort fra det arrangementet handler om, nemlig engasjert formidling av forskning.
Selv var jeg deltaker i Forsker Grand Prix i Bergen i 2010, første gang arrangementet ble gjennomført. Teoretisk sett stod arrangementet i fare for å bli mer underholdning enn forskningsformidling. Slik ble det ikke. Arrangementet ble derimot underholdende forskningsformidling. Grunnen til det er enkel: Alle som stod på scenen, var dyktige forskere med sterkt engasjement for egen forskning og med integritet nok til å ikke gå på bekostning av egne verdier. Konseptet viste seg å gi rom for et stort mangfold av ulike formidlingsuttrykk. Dette har jeg også merket meg på nytt og på nytt når jeg senere har sett andre Forsker Grand Prix-presentasjoner.
En av de tingene Gudbrandsen reagerer på, er at forskerne skal ha med på portrettbildet en ting som er koblet til forskningen deres. Det er klart det ikke er like lett å finne en slik aktuell ting når man har forsket på innvandring, enn når man har forsket på fisk. Men slik jeg ser det, er ikke intensjonen noe annet enn å koble forskeren med temaet sitt på en god og enkel måte. Gudbrandsen trekker også frem at hun fikk en kommentar om kjolen sin fra en av dommerne. Det har dessverre vært noen slike kjolekommentarer i Forsker Grand Prixs historie, men selv er jeg et eksempel på at man kan vinne hele konkurransen uten å engang være pyntet.
Slik jeg ser det, er det aller beste ved Forsker Grand Prix det som er kjernen i konseptet, nemlig at forskerne skal formidle forskningen sin til et allment publikum på bare fire minutt. Dette krever at man velger et klart fokus og gjør stoffet så enkelt som mulig. Et slikt oppdrag gir en bratt læringskurve, og mange flere forskere ville hatt godt av å prøve dette. Samtidig får publikum på kort tid høre om forskning innenfor mange til dels kompliserte felt på en enkel og forståelig måte.
Dersom Forsker Grand Prix over tid skulle komme til å gli ut i tabloid, meningsløs underholdning, bør seriøse akademiske institusjoner selvfølgelig trekke seg unna. Men mitt inntrykk er at vi ikke er der nå, og jeg håper og tror at både arrangørene og deltakerne vil ha sterk nok integritet til å aldri miste hovedmålet av syne.