Polemiske spørsmål eller kritisk drøfting?

I en kronikk i BT 6. april ga vi uttrykk for at de ansatte og studentene ved universitetene bør foreta en kritisk gjennomdrøfting av hvordan kvalitetsreformen fungerer i ulike fagmiljøer og hva som bør prioriteres i den videre oppfølgingen av reformen. Vi er glad for at professor Arild Raaheim i et debattinnlegg 8. april skriver at en slik gjennomdrøfting er viktig. Han påpeker at denne gjennomdrøftingen også vil være krevende. Det er vi helt enig i. Hans innlegg bidrar dessuten med utdypinger og nyanseringer som det er all grunn til å legge vekt på i en kritisk vurdering av hvordan universitetsutdanningen fungerer etter kvalitetsreformen.

Det er synd at vårt forslag til en slik kritisk drøfting er blitt avvist av viserektor og rektorkandidat Leiv K. Sydnes. Han har arbeidet energisk og entusiastisk med gjennomføringen av kvalitetsreformen. Han har et debattinnlegg i BT 9. april under overskriften ”Seks kritiske spørsmål om kvalitetsreformen”. Spørsmålene er dessverre mer polemiske enn kritiske.

Universitetsutdanningen må stadig fornyes. Kvalitetsreformen har bidratt til dette, særlig ved å legge vekt på mer aktiv oppfølging av studentene og mer studentaktiviserende undervisningsformer. Fagmiljøene har gjort en formidabel innsats for å følge dette opp. Samtidig erfarer studentene og de ansatte i mange fagmiljøer betydelige problemer i tilknytning til gjennomføringen av kvalitetsreformen. Den videre fornyelsen av universitetsutdanningen forutsetter av vi tar tak i disse problemene på en kritisk og selvkritisk måte. Derfor var det de problematiske sidene ved kvalitetsreformen vi konsentrerte oss om i vår kronikk.

Universitetene må forholde seg til de stortingsvedtak, regler og forskrifter som kvalitetsreformen bygger på. Som Arild Raaheim understreker i sitt innlegg, har imidlertid institusjonene og deres fagmiljøer betydelige valgmuligheter når det gjelder utformingen av sine studieopplegg – innenfor kvalitetsreformens generelle rammer. En kritisk gjennomdrøfting av hvordan kvalitetsreformen fungerer i ulike fagmiljøer kan derfor få stor betydning for vurderingen av hva som bør prioriteres i den videre oppfølgingen av reformen. Vi tror at slike drøftinger ved universitetene også vil være verdifulle med tanke på mulige forbedringer av nasjonale lovverk, regler og forskrifter.

Vi svarer gjerne på de seks spørsmålene fra Sydnes: Vi vil ikke gjeninnføre det studieopplegget små, utvalgte grupper av studenter hadde på 50- og 60-tallet. Det er naturlig at universitetet baserer sin pedagogiske virksomhet på forskningsbasert kunnskap i pedagogikk, metodikk og praksis. Vi har tro på evalueringer for å bedre kvaliteten av undervisning og studietilbud, men i forbindelse med kvalitetsreformen er problemene så betydelige at det i tillegg er nødvendig med en kritisk gjennomdrøfting som grunnlag for videre oppfølging av reformen. Alle mastergradsstudenter skal ikke kun arbeide på problemstillinger initiert av vitenskapelig ansatte i faste stillinger. Universitetet kan ikke klandres for den økte byråkratiseringen som følger av nasjonale lover og forskrifter. Ingen av oss har skiftet mening om måten kvalitetsreformen ble implementert på, men vi mener det er svært viktig at universitetet gjør noe med de problemene som nå erfares av studentene og de ansatte i fagmiljøene.

Når dette er sagt, må vi dessverre tilføye at disse spørsmålene fra Sydnes verken er treffende i forhold til de sentrale temaene i vår kronikk eller fruktbare for de kritiske utfordringene i den videre oppfølgingen av kvalitetsreformen.