Rektor Sigmund Grønmo stiller i BT og På Høyden 6. mars følgende spørsmål: ”Hva vil Rolf Reed prioritere ned?” Jeg vil her klargjøre og påpeke det jeg ser som de viktigste forskjellene i hvordan de alternative rektorlagene vil prioritere, samt at jeg vil peke på noen utviklingstrekk fra Grønmo sin periode som rektor ved UiB som har vært medvirkende til at vi stiller til valg som et alternativt rektorteam.
Å prioritere betyr å sette noe høyere på agendaen enn resten. Grønmo spør hva jeg vil ”prioritere ned”, som om det er en endelig ressursmengde vi snakker om. I Grønmos rektortid har basisbevilgningen til UiB gått tilbake fordi de andre (”gamle”) universitetene gjør det relativt sett bedre enn UiB på forskning og utdanning. Hvis trenden fortsetter, vil staten gjennom dagens finansieringsmodell automatisk prioritere andre universiteter enn UiB. Enda større nedgang har det vært i gavebidrag til UiB. Under forrige rektors ledelse kom det inn over 500 millioner i grunnforskningsgaver og offentlige gaveforsterkninger, - kilder som under Grønmos ledelse har tørket helt inn.
Grønmo startet etter vel tre år som rektor, et arbeid som har resultert i et utkast til en handlingsplan for samhandling med samfunnet. Denne ble lagt fram på siste møte i universitetsstyret, idet valgkampen starter. Det har så langt utkrystallisert seg lite i aktiv handling i relasjon til samfunnet omkring UiB. Samlet sett har dette fratatt oss store muligheter til faglig virksomhet. Disse inntektsreduksjonene er etter vårt syn Grønmos viktigste prioriteringsbeslutning. Under nåværende rektorat blir vi derfor alle ”prioritert ned”.
Vårt valgprogram er tydelig på at vi vil prioritere det gode og ta vare på bredden. Det ligger ikke en motsetning i dette, for innen hele UiBs bredde må vi fokusere på tiltak som kan øke vår kvalitet. Når vi skal peke på og satse på gode forskningsmiljø, vil dette måtte skje i samhandling med dekaner og instituttledere, basert på prosesser i fagmiljøene. Vårt viktigste virkemiddel vil være å arbeide aktivt i forhold til økt forskningsfinansiering for hele bredden av fag ved UiB, i samhandling med samfunnet omkring oss. Budsjettrealiteten under Grønmos tid har vært årlige rammekutt som til sammen langt overstiger det som er kommet som satsinger. Vi har altså opplevd en utarming av grunnmiljøene, uten at universitetsledelsen har forholdt seg til hvordan kvaliteten i forskningen og utdanningen skal kunne ivaretas, enten det være seg bredde eller spiss.
I fordelingen av Forskningsrådets store virkemidler kommer Bergen relativt dårlig ut: Av de 21 sentrene for fremragende forskning har 12 base i Oslo, fire i Bergen og tre i Trondheim. Og mens Bergen kun fikk ett av 14 sentre for forskningsdrevet innovasjon, gikk seks til Trondheim, fem til Oslo og to til Tromsø. Det er imidlertid gledelig at UiB sammen med Unifob, CMR og en rekke andre partnere nylig har fått to av åtte forskningsentre for miljøvennlig energi. Til tross for disse gledelige prosjektene rapporteres det til siste møte i universitetsstyret bekymring for fallende finansiering fra EU og NFR som, sammen med mindre uttelling knyttet til studiepoeng, resulterer i et fall i basisfinansieringen på 20-30 mill.
Det rektorlaget jeg stiller med vil sikre en aktiv og forpliktende dialog med samfunnet omkring UiB for å bedre finansieringssituasjonen for UiBs langsiktige grunnforskning, dette være seg gjennom Norges forskningsråd, EU eller andre eksterne kilder. Dette kommer ikke i stedet for, men i tillegg til det kontinuerlige arbeidet vi vil ha for å øke basisfinansieringen til UiB.
Bak forslaget om det alternative rektorlaget står blant annet samtlige instituttledere ved de fakultetene som nå står for brorparten av den eksternt finansierte forskningen ved UiB, og som kjenner godt til hvilke behov og muligheter som finnes i forhold til finansiering av langsiktig grunnleggende forskning. Det er her Grønmo vil finne miljøene som føler de ikke får tilstrekkelig drahjelp i forhold til forskningsfinansiering i samspill med samfunnet omkring. Bedret ekstern finansiering for UiB som helhet, der en også søker fram de mulighetene som ligger for tverrfaglighet og flerfaglighet i hele bredden av UiBs disipliner, vil være et område med høy prioritet for mitt rektorteam. Bedret ekstern finansiering for UiB som helhet vil gi bedre rammevilkår også for fagområder som kanskje ikke i like stor grad har muligheter til ekstern finansiering, og bør derfor være i alles interesse.
Vårt rektorlag ønsker aktiv og forpliktende handling med samfunnet omkring for å kunne bygge UiB videre som et internasjonalt forskningsuniversitet, basert på sine grunnleggende verdier. Dette klarer vi ikke med handlingsplaner alene.
Vi går til valg på et program for å styrke UiBs posisjon som et sterkt forskningsuniversitet, og vårt program beskriver de virkemidler som må tas i bruk for å nå denne ambisjonen.
Heller enn å spre skremselspropaganda om at øket satsing på sterke fagmiljøer innebærer nedprioriteringer av andre, synes vi at Grønmo bør analysere hvorfor UiB relativt sett sakker akterut i forhold til de andre universitetene i Norge.