Sjur Holsen, seniorrådgiver ved UiB, går i kronikken ”Brutale myter” i søndagens BT til angrep på arbeidsmoralen til funksjonærene i offentlig sektor. Jeg må bare anta at det er hans erfaringer som rådgiver ved UiB han legger til grunn når han kommer med påstander om høytbetalte funksjonærer med frynsete arbeidsmoral: ”Ansatte som har for mye fritid, reiser på HMS turer til Paris og Reykjavik, truer med å sykemelde seg hvis presset øker, teller åpenlyst egenmeldingene de har igjen, osv.” Som ansatt og tillitsvalgt ved UiB kjenner jeg meg ikke igjen i Holsen sine påstander, til tross for at vi tydeligvis befinner oss på samme arbeidsplass.
Selvfølgelig finnes det brådne kar ved UiB som overalt ellers. Men hvis Holsen løfter sitt noe nærsynte blikk og tar seg en tur rundt på den arbeidsplassen han er satt til å rådgi, vil han oppdage at det fremdeles er håp for arbeidsmoralen. Han vil finne underbetalte funksjonærer og ingeniører, noen tjener sannsynligvis mindre enn hva studenter gjør i sitt arbeide ved siden av studiet. Hva de har tilfelles er en lojalitet til sitt arbeide og til sine kolleger. Mange tar jobben med seg hjem om kvelden uten at det koster arbeidsgiver en krone. Mange videreutdanner seg på eget initiativ og sitter sene kveldstimer for å oppdatere seg innenfor sitt arbeidsfelt. Jo da, jeg har hørt kolleger har sagt at de vil sykemelde seg, men ikke fordi de må yte mer. Som oftes er dette et uttrykk for frustrasjon over dårlige arbeidsforhold, signaler som både ledelse og fagforeninger bør ta på alvor. Å forklare dette med den ”famøse curlinggenerasjonen” og dårlige holdninger generelt er ikke bare for enkelt, men direkte fornærmende.
Det er først og fremst langtidssykemeldinger som øker. Det kan være mange grunner til dette, men å innføre egenandeler eller karensdager vil på sikt føre til en økning i sykefravær i stedet for en reduksjon. Jeg er ikke i tvil om at Sjur Holsen og flere med han har råd til å betale en sykedag eller to, men mange vil faktisk komme i en situasjon hvor de må gå på jobb selv om de er syke eller sende syke barn på skole og i barnehage fordi de rett og slett ikke har råd til noe annet. En trenger ikke være samfunnsmedisiner for å forstå hva konsekvensen av et slikt system vil bli. Ja, sykelønnsordingen handler om solidaritet til de som er mer syke enn gjennomsnittet, til de som er kronisk syke, til de som har syke barn og ikke minst til enslige forsørgere. Tro meg Sjur Holsen jeg vil være den første til å si ifra hvis noen misbruker et slikt system.
Mer eller mindre gjennomtenkte omstillinger har faktisk stor innvirkning på et arbeidsmiljø. Til tross for dette tror jeg ansatte i utgangspunktet er positive til endring så lenge det fører til en forbedring. Men det må bli slutt på å mistenkeliggjøre motivene til de som stiller kritiske spørsmål rundt omstillingsprosessene. En omstilling fører ikke nødvendigvis med seg økt effektivitet selv om det kan virke som om ordet omstilling har fått en verdi i seg selv. Omstillinger blir ikke evaluert, kun erstattet med en ny omstilling. Omstilling fører til at det knapt går en uke uten at halve staben er på kurs for å lære seg nye arbeidsoppgaver. Er det syting å be om litt ro på arbeidsplassen før en går i gang med nye omstillingstiltak, slik at vi faktisk kan utføre de arbeidsoppgavene vi er satt til å gjøre? Kan et brutalisert arbeidsliv, som Holsen mener bare er syting, ha noe med det lave lønnsnivået for statlig ansatte i forhold til privat sektor? Kan det ha noe med at man prøver å ta i fra oss de få fordelene vi har hatt som statsansatte? Eller kan det ha noe med at vi stadig må omstille oss etter skiftende regjeringer, ikke bare organisatorisk, men også i forhold til utdanningsreformer av forskjellig art og kvalitet?
I sin iver i å avsløre etablerte myter i arbeidslivet støtter Holsen seg til andre myter i sin argumentasjon. Myter om den statsansatte som ikke jobber og bare syter. Myter om kort arbeidstid og høyt lønnsnivå. Myter vi så alt for lenge har hørt fra høyresiden i norsk politikk. Til slutt vil jeg bare håpe at Sjur Holsen sin kronikk er et resultat av en litt dårlig dag på jobben? For hvis kronikken er symptomatisk med de råd han gir til universitetsledelsen vil jeg anbefale den samme ledelsen å snarest ansatte en rådgiver som kan rådgi rådgiveren.