Reform, rom og debatt

I Bergens Tidende 13 mai hadde Ivar Bleiklie en innsiktsfull kronikk om farene ved den store omleggingen av høyere utdanning her i landet. Selv om kronikken var fyldig kunne den umulig ta for seg alle utfordringene denne reformen byr på. Jeg vil kort nevne et par nye. En hovedidé ved reformen er at studentene skal delta aktivt i undervisningen, og en forutsetning for at dette er at det fysiske miljøet gjør det mulig. Det vil forutsette at det finnes nok rom i passende størrelse til den type undervisning vi ønsker å gi. Dette er ikke tilfelle. Universitetet har svært mange rom som er autoritære, det vil si at studentene kun ser ryggen på hverandre mens de er vendt mot autoriteten. Dette gjør det vanskelig å realisere intensjonene med reformen da det fysiske miljøet vil presse oss inn i gamle former. Man vil lett ende opp med den verste av flere muligheter: de nye rammene med det gamle innholdet.

En annen utfordring er den som gjelder informasjonsflyten på Universitetet. Det er symptomatisk at man på skrive i BT for å få lesere om Universitetsstoff. Jeg studerte blant annet på NTNU, og abonnerer på Universitetsavisa. Der er det hver 14 dag flere sider med debatt om NTNUs vei videre og hva som bør gjøres for å forbedre virksomheten. Dette skaper engasjement, og fører til at de ansatte kan dele erfaringer og synspunkter. Her på UiB ligger vi noe etter. Vi har ingen avis, og på internettsidene står det ikke en gang forklart hvordan man går fram for å få sendt inn et debattinnlegg, selv om det nå er lett å lage oppfølgere.

På internett forøvrig er det jo diskusjonforum på de mest obskure nettsidene, men her hos oss er det så langt i år kun seks innlegg - og jeg lurer på hvor mange som har lest de. Kan de som leser dette innlegget sende en e-post til meg med kun “lest” som emneord? Takk!