Rektor skyter UiB i foten

Det er nedslående å lese På Høyden at Grønmo fremstiller gaver til grunnleggende forskning som en “utfordring å håndtere” for UiB. Bergens forskningsstiftelse (BFS) og de enda nyere Bergens medisinske forskningsstiftelse og Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, gir slike gaver til UiB. Vi kjenner best til BFS ettersom den har gitt gaver som har hjulpet Institutt for biologi i sin rekruttering av vitenskapelig ansatte. Gaver på opp til 8 millioner (6 fra BFS og 2 fra gaveforsterkningsmidlene) gjør universitetet i stand til å rekruttere kommende professorer med virkemidler som er bedre enn ERC sine Startup Grants.

Forutsetningen for gaven er at universitetet bruker den på et område hvor universitetet selv ønsker å bruke egne ressurser.  Vi finner denne forutsetningen både logisk og rimelig: UiB kan bare få gaver fra BFS til temaer UiB selv ønsker å satse på. Derimot synes Grønmo å betrakte bruk av universitetets ressurser som en uønsket egenandel.  Var det UiBs egenandel i et konsulentoppdrag som var tema for Grønmos bekymring, hadde vi forstått ham. Men disse stiftelsene har ikke annet formål enn å hjelpe oss til å nå våre egne mål. Det er bare UiB selv som taper på at rektor sier nei takk til disse gavene.

Dersom Grønmo oppfatter gaver til grunnleggende forskning og rekruttering som en plage, så bidrar han sterkt til å styrke middelmådigheten. Da vil vi fortsette å rekruttere folk som oss selv, og miste et verdifullt redskap til å høyne omfang og kvalitet av UiB.

Everybody knows at betingelsesløse statlige bevilgninger til universitetssektoren er i tilbakegang over hele den vestlige verden. År for år blir det bare viktigere og viktigere å ha evne til å motta gaver og til å konvertere slike gaver til den virksomheten vi allerede har ønske om å gjennomføre. De få årene denne gaveforsterkningsordningen har virket, har den bidratt til frie inntekter på 142 millioner, ifølge UiB selv. Uten økte gaveinntekter og økninger i inntekter fra Forskningsrådet og EU, må virksomheten ved UiB krympe.