Det er valg på UiB og instituttleder ved Institutt for biomedisin, professor Rolf K. Reed, utfordrer sittende rektor, professor Sigmund Grønmo.
Ved forrige valg benyttet bare ca 20 prosent av de stemmeberettigede stemmene sine og det er blant studentene med drøyt 13 prosent at deltakelsen var lavest. Med 25 prosent av stemmene er det grunn til å anta at studentene, slik som ved forrige valg, vil bli viktige og muligens nok en gang tungen på vektskålene når stemmen skal telles opp.
Nytt mannskap med stø kurs eller nye koster
Grønmo satser på stø kurs med snev av fornyelse basert på universitetets egenart. Ved å trekke inn nåværende viserektor, professor Berit Rokne, som prodekan og er kontinuiteten ivaretatt. Det samme gjelder strukturene med to viserektorer som videreføres, men her er det også fornyelse i rekkene. Grønmo har med seg professor Kuvvet Atakan som viserektor for utdanning og professor Astri Andresen som viserektor for internasjonale relasjoner. Gjennom dette trekket ser det ut til at Grønmo satser på å fortsette suksessen fra forrige valgkamp der hans rektorkollegium også omfattet personer fra de fire største fakultetene på UiB.
Utfordreren Rolf K. Reed ønsker å gå tilbake til et rektorkollegium bestående av 3 personer. Han stiller med nåværende dekanus på Det juridiske fakultet, professor Ernst Nordtveit, som prorektorkandidat. Reeds viserektorkandidat for utdanning og rekruttering er professor Lise Øvreås fra Institutt for biologi. Øvreås sitt ansvarsområde som inkluderer både utdanning rekruttering er nytt i UiB sammenheng ved at hun i tillegg til det tradisjonelle utdanningsfeltet får ansvaret for å synliggjøre studentens kompetanse og tydeliggjøre karriereveier innenfor og utenfor universitetet.
Saker og skillelinjer
Universitetsdemokrati
Dette har, og er, en viktig sak på UiB som også har gitt seg utslag i innlegg og kronikker både i På Høyden og i BT. I spørreundersøkelsen ledelsen foretok blant de ansatte på UiB i høst, ønsket flertallet, nærmere 70 prosent, valgt rektor. Men det er store skiller mellom fakultetene og tilsattgruppene. Valgt rektor står sterkest blant de vitenskaplige, 77 prosent, og på fakultetene HF og SV, over 80 prosent. Men også på MN fakultetet stiller et stort flertall seg bak modellen med valgt rektor. Tradisjonelt har dette vært en meget viktig sak for studentene som mobiliserte kraftig for å beholde ordningene med valgt rektor i forbindelse med den nye universitets- og høyskoleloven.
Reed har markert seg som en tilhenger av tilsatt rektor i ledelsesdebatten. I valgprogrammet og valgkampen så langt er dette riktignok tonet ned til fordel for en formulering om at ”man ønsker å følge opp Universitetsstyrets vedtak om en gjennomgang av ledelsesform i løpet av perioden.” Og der Grønmo i sitt program trekker frem ”ledelse forankret i fagmiljøene” trekker Reed frem ”faglig og kompetent ledelse på alle nivå”. I løpet av valgkampen vil nok Reed bli bedt om å presisere om han som rektor ønsker en omkamp på tilsatt rektor. Hvordan han klarer å håndtere dette temaet kan fort bli utslagsgivende i valget.
Internasjonalisering
Begge programmene omtaler internasjonaliseringen som et satsingsområde og at grunnlaget for denne må ligge i fagmiljøene. Grønmo vil vise til at man er på rett vei og at beviset for dette er at UiB siden 2005 har steget med nesten 100 plasser på The Times rangeringsliste over verdens beste universiteter. I programmet til Reed står det at ”det skal legges vekt på å delta i store internasjonale forskningssatsinger”. Dette vil gå rett hjem i de naturvitenskaplige miljøene der dyr forskningsinfrastruktur, som bare finnes i utlandet og som det er vanskelig å finne midler til å benytte innefor trange grunnrammer, kan forventes å bli prioritert med Reed som ny rektor.
Samhandling med regionen
Det har kommet kritikk mot Grønmo både innenfra universitetet og fra aktører i kunnskapsbedrifter og myndigheter i regionen som har etterlyst UiB som drivkraft under hans rektorat. Reed signaliserer samfunnskontakt som et av de viktigste satstingsområdene i sitt program og trekker samtidig frem universitetets plikt til å drive innovasjonsvirksomhet knyttet til sine forskningsresultater. Dette kan bli et viktig debattkort for Reed men sannsynligvis ingen viktig sak for flertallet av de ansatte eller studentene.
Støtte
Med utgangspunkt i forslagsstillerne ser det ut til at Grønmo står sterkt blant studentene og spesielt blant deres ledere. Det har kommet kritikk mot at de hovedtillitsvalgte for de tre største arbeidstakerorganisasjonene har stilt seg bak Grønmo. Dette er personer som har erfaring med å mobilisere sine kollegaer og kan bli avgjørende i valgkampen.
Reed på sin side har en imponerende liste med støttespillere bak seg som forslaggstillere men det er tungt vektet på fakultetene MOF, MN og Juss. På den annen side har han mange sentrale administrative tilsatte bak seg, samt en lang rekke med instituttledere på de nevnte fakultetene.
På listen over forslagsstillere glimrer de tilsatte i tekniske stillinger med sitt fravær. Dette gjelder for begge kandidater.
Studentene avgjør
Studentene som gruppe, MN fakultetet og evnen til å mobilisere ser ut til å avgjøre valget av ny rektor på Universitetet i Bergen. Så får vi se om kandidatene har lært seg å ta i bruk sosiale medier og om dette vil ha noen innvikning på valget. Begge kandidater har opprette egne sider på Facebook. Foreløpig ser det ut til at Grønmo har kommet først ut av startblokka med over 100 tilhengere på sin offisielle rektorprofil. Reed kan jo ta igjen det tapte ved å lese UiB student Christian Grøndahls utmerkede kronikk ”Debatt i nye kanaler” publisert i BT 18.2.09.