Valgkampen før rektorvalget går mot sin avslutning, avstemningen og sannhetens øyeblikk nærmer seg. Selv om undertegnede nå er emeritus, og således ikke skal stemme i valget, vil jeg gjerne komme med noen kommentarer fra sidelinjen.
Ved det forrige valget, da jeg fortsatt sto i min stilling, stemte jeg etter nøye overveielser og ganske grundig lesning av de ulike kandidaters programerklæringer og øvrige utspill, på Sigmund Grønmo. Han og hans team sto den gangen for meg som den av kandidatene som best kunne ivareta universitetets egenart og oppgave, og sikre en riktig og positiv utvikling i fremtiden.
Det er forventninger Grønmo og hans rektorat etter min vurdering har innfridd med god margin. Eller rettere sagt, de er i full gang med å implementere det positive programmet de gikk til valg på. Det er viktig, ja nærmest livsnødvendig for Universitetet i Bergen at dette får fortsette.
I programerklæringen fra Grønmo og hans team oppsummeres de grunnleggende trekk det må bygges på slik:
- Grunnforskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene
- Utvikling av fag og disipliner over en stor faglig bredde
- Forskningsbasert undervisning
- Fri og kritisk faglig virksomhet
- Organisering og ledelse forankret i fagmiljøene
Disse fem punktene utkrystalliserer det vesentlige universitetet må bygge på dersom det skal bestå som noe annet enn en litt høyere høyskole.
En slik målsetting er ikke ukontroversiell. Motkreftene har mobilisert på en til dels skremmende måte. Bergens Tidende har gått ut med kampanjejournalistikk rettet mot universitetets ledelse. Gamle sår åpnes opp, og man går i fellen og danser til avisens fløyte.
Da er Professor Dag Aksnes mer vesentlig i sitt innlegg fra 17. mars “Faglig ledelse og demokrati”. Jeg kunne si meget om hans innlegg, men her skal jeg bare kommentere det positive ved innlegget hans, slik jeg ser det: Innlegget er forbilledlig klart. Aksnes sier rett ut med rene ord hva han står for i universitetspolitikken.
Et innlegg i denne debatten karakteriseres i ironiske vendinger slik av Aksnes: “[Innsenderen vil bort fra] markedsstyring og privatisering [ved å] søke en trygg havn i universitetets egenart, i ekte demokratiske verdier og ikke minst i statens oljebinge”. Demokrati på universitetene har Aksnes ingen tro på.
Om den kandidaten Aksnes støtter ville ha formulert seg akkurat slik, vet jeg jo ikke. Men han gir uttrykk for holdninger jeg er dypt uenig i, og som jeg har forsøkt å bekjempe gjennom hele mitt yrkesaktive liv. Jeg er glad for at rektor Grønmo står for det samme. Jeg ønsker ham lykke til i en ny periode som rektor, med fortsettelse av en gjennomtenkt redemokratisering av vårt universitet. Så stem på Grønmo!