Studentparlamentet, Universitetet i Bergens øverste studentorgan, forkastet i forrige uke et forslag om å ta side i rektorvalget. Dette hindrer verken studentene eller våre tillitsvalgte i å ta standpunkt. Det er gledelig at studentpolitikere som Holan og Skaar toner flagg i debatten og bidrar til studentengasjement rundt rektorvalget.
De to peker i et innlegg i Studvest og På Høyden (18.3.2009) på et godt samarbeid og gode relasjoner mellom rektor Grønmo og studentenes tillitsvalgte. Dette er også vårt inntrykk. Det er heller ingen overraskende observasjon. Det bør være en selvfølge at rektor har et godt, ryddig og saklig forhold til de ulike aktørene i toppen av studentpolitikken. Kandidatene skal først og fremst måles på hvilken retning de ønsker å dra universitetet i årene fremover.
Holan og Skaar sitt innlegg kan oppfattes som om studentene står samlet i sin støtte til sittende rektor. Dette er ikke riktig. Studentparlamentet i sin helhet har valgt ikke å ta stilling i valget, men ni av studentrepresentantene har gitt sin støtte til Rolf Reed, mot tolv som stiller seg bak Grønmos kandidatur. Debatten og aktiviteten i sosiale medier som Facebook eller interne debattsider viser et meningsmangfold blant studentene som tilsvarer den uenigheten som kommer til uttrykk blant universitetets ansatte. Bare valget vil vise hvor stor støtte kandidatene har blant studentene.
Grønmos støttespillere benytter seg av et stråmannargument når de skyver spørsmålet om valgt mot ansatt rektor foran seg i debatten. Rolf Reed har gjort det klart at han vil respektere det flertallet på universitetet som ønsker en valgt rektor. Reed-teamet går ikke til valg på å avskaffe valg. Studentenes medbestemmelsesrettigheter gjennom demokratiske systemer er sikret og vil bestå uansett hvilken rektor vi måtte velge. Studentenes medbestemmelse er ikke truet av debatten rundt ledelsesformer, men snarere av svært varierende og til tider mangelfulle reelle muligheter til innflytelse gjennom formelle og uformelle kanaler. På mange fakulteter og institutter trengs det en holdningsendring fra ledelsen for å bøte på dette. Ledelsen bør i større grad legge til rette for økt studentengasjement og medbestemmelsesrett også på fakultets- og instituttnivå og ikke bare nøye seg med det studentengasjementet som oppstår i enkelte kretser rundt valgtider. Derfor er det viktig å involvere studentene mer i forskningen som foregår på universitetet.
Studentengasjementet ved UiB må spres til alle deler av institusjonen, ikke bare konsentreres på topp. Det finnes ulike oppfatninger om Grønmo er studentenes rektor. Det kan være lettere å enes om en betegnelse som studentpolitikernes rektor. Rolf Reed vil bli en rektor som evner å se helheten i både utdanningsløp og organisasjon, og som kan spisse Universitetet i Bergen i retning økt og mer direkte studentdeltagelse på alle plan i organisasjonen. Grønmos støttespillere er raske med å ta UiBs hopp på The Times’ rangeringsliste til inntekt for egen fortreffelighet. De glemmer at det er hele universitetssystemet som har bidratt til denne positive utviklingen. Et heltlig perspektiv på universitetet er en nødvendig kvalitet hos institusjonens leder, og Rolf Reed vil være hele universitetets rektor.