Også i akademia er det blitt en bevisstgjøring at kontakt med talentfulle skoleelever er viktig for fremtidig forskerrekruttering. På 1990-tallet var ’’elite’’ fortsatt et fy-ord både blant studenter og ansatte ved UiB og enda er ikke en slik betegnelse stueren blant mange akademikere. Rekrutteringen til universitets studier er fortsatt tradisjonsbundet og de presumptivt dyktigste elevene søker seg til profesjonsfag som medisin, økonomi (NHH) og enkelte teknologi linjer ved NTNU. Med andre ord, disse lærestedene har hele landet som rekrutteringsbase. Langt de fleste instituttene må nøye seg med det som dukker opp ved semesterets begynnelse, så det kan ta år før talenter dukker opp. Ved enkelte læresteder er det tatt grep for å sikre bedre studentrekruttering, dvs det er innledet samarbeid med enkelte VGS-skoler og/eller lærere/lektorer. Dessverre er de fleste slike opplegg lite vellykkede og den primære grunnen er at skolehverdagen er hektisk og vesentlig forskjellig fra den akademiske hverdagen. En VGS-elev må forholde til 8 – 10 forskjellige undervisningsemner og i tillegg er fritiden ofte belagt med idrett, sosiale aktiviteter etc. I akademia er det fokus på fordypning i et fåtall av emner, samt at man har relativt mye tid til rådighet. Skoler og lærere er ofte er positive til slike samarbeidsprosjekter, men er selv lite aktive. Med andre ord, de fleste skoleprosjekter er kortvarige.
Egen erfaring er knyttet til prosjektet Seismologi i Skolegården i samarbeid med VGS-skoler i Åsane, Sotra, Os, Arna, Rørvik og Meløy. Essensen av opplegget var installasjon av fullverdig seismologisk instrumentering i de respektive skolegårder slik at lærere og elever kunne i sann tid se om det var lokale jordskjelv. I et par tilfeller var det også noen elever som viste aktiv interesse for opplegget vårt og dette ble fulgt opp med deltakelse i den årlige Unge Forskere konkurransen. Dette gikk bra og våre VGS teams kom flere ganger til finalen. Dette prosjektet hadde også et personlig element; installasjoner ved VGS skoler medført tilgang til skolens internett forbindelse slik at vi kunne overføre kontinuerlig og gratis de seismiske registreringene til Realfagbygget. Min samarbeidspartner her var gjesteforsker Y.Fedorenko (Apatity, Kola) og seismograf designen var unik også i global sammenheng. Våre erfaringer med skoleprosjektet ble presentert ved faglige konferanser og også publisert slik at vi fikk en god kontaktflate mot tilsvarende prosjekter i andre land. Våre felles (globale) problem var alltid det samme; VGS-elever har en travel hverdag og de kan vanskelig engasjere seg i forsknings orienterte oppgaver. En kan selvsagt stimulere elevinteresse med reiser og sommer camps. Et ofte glemt eksempel her er de mange samlinger på Godske gården på Osterøy på 1960-tallet under prof. Godske’s inspirerende ledelse. To andre eksempler er verdt å nevne; i) i Russland kan motiverte elever med spesielle interesser i matematikk og fysikk ta kontakt med høyskoler eller universiteter for å få ’tildelt’ en mentor som veileder og gir oppgaver uavhengig av sin lokale VGS-skole. Belønningen er opptak ved nevnte akademiske institusjon etter at VGS er fullført. ii) Dr. Orion, Rehovot, Israel tok jobb som lærer slik at han kunne skreddersy sitt opplegg i nær kontakt med mottakerne dvs elevene.
Til slutt, skal skoleprosjekter bli vellykkete krever det stor elevinteresse, men like meget at kolleger i akademia forstår at skolens egenart bør oppleves som lærer.
Nylig fikk jeg en invitasjon til et Harvard University seminar i forbindelse med at dr. Adam M. Dziewonski ble professor emeritus. Vi inviterte ble oppfordret til å bidra med vitenskapelig presentasjoner og også med mer personlige hilsener. Selv har jeg ringe poetiske talenter så jeg anmodet Johanna Husebye (barnebarn; 10-de.klasse i ungdomsskolen) om hun kunne lage et dikt til prof. Dziewonski’s pris. Med utgangspunkt i et fåtall stikkord laget Johanna et fint dikt som ble publisert i Harvard seminarets ’abstract’ bok. Diktet ble populært blant seminardeltakerne og er gjengitt her.
Poem honoring professor Adam Dziewonski, Harvard University
The Earth Shakes
and Adam makes
Calculations
Solves equations
to find answers
that will be
accepted in the community
and when they do
He receives a prize
His smile is then hard to disguise
He gets many roses too
but they won’t stand in pride alone
he’s got 100 more waiting at home
Adam was born I Poland
Very fast he grew into a genius man
The people did not really understand
so he came to the US and his knowledge showed
And at last he ended up at Littleton Road
He welcomes guests to stay there
Swim in his pool, smell the roses in the air
The guests are also welcome to eat a great feast
Consisting of steaks and peaches from the trees.
He loves his studies and loved his wonderful wife
Losing her changed his life
But he made it through and now look at him
A helpful person, smiling
Most of the time
When those he likes are around
Johanna Husebye, Bergen