Samtalens sammenbrudd

Den 1. februar finnes det et intervju om det nye KRL-faget med Dag Øistein Endsjø. Han mener at selv om man må ha et slikt fag, bør det under ingen omstendigheter ha som mål å vekke forståelse og respekt for andre religioner og livssyn. Jeg har ikke noe forhold til KRL-faget, og mener for så vidt også at faget bør være rent opplysende. På den annen side har vi en offentlig skole finansiert av staten i et land med statskirke, et land som i sin grunnlov gjør det klart at statens offentlige religion er en ganske bestemt variant av kristendommen. Så man kan strengt tatt ikke undre seg over at undervisningen i denne grunnlovssikrede religion lett kan gå ut over det rent informative. Nå kan det tenkes at ordlyden i intervjuet var litt upresist, det skjer fort i et intervju. Et par punkter frister likevel til en kommentar.

Forståelse og respekt må ikke forveksles med aksept. Skal man drøfte verdier og posisjoner, er det vel en forutsetning at man forstår andres syn og argumentasjon og kan mobilisere en grunnleggende respekt for dem? Dette betyr naturligvis ikke at man ikke kan utøve grunnleggende kritikk eller være fundamentalt uenig, også på områder som kan sies å være ”før-religiøse”, f. eks. på grunnlag av noe i og for seg rent menneskelig – i det omfang dette nå kan skilles fra det religiøse. Dersom man imidlertid verken skal forstå eller respektere dem som altså ikke deler ens syn på dette og hint ”bare fordi de argumenterer religiøst”, blir en meningsfylt samtale umulig. Demonisering av motstandere og etnosentrisk fanatisme har vi vel strengt tatt nok av rundt omkring i verden. Er det en helt grei posisjon å innta for en religionsviter? 

Endsjø mener at religiøse ledere forsøker å usynliggjøre religionens skyggesider. ”Verken fortida sine korsfararar eller dagens muslimske, jødiske eller kristne terroristar kan skuldast for å misbruke religionen. Religion kan like godt vere valdeleg som fredeleg”, sier han. Jo visst kan den det, men kunne det samme ikke sies om for eksempel politikk og ideologi som fenomen, om den menneskelige motorikk eller om maskiner - ja om mennesket simpelthen?