Slipp kremmerne til

Foreløpig vet vi ikke så mye om resultatet. Det vi vet er at mye arbeid allerede er lagt ned i utvikling av nye studieprogram, både innenfor og på tvers av fakultetene. I dette arbeidet skulle man bl.a vurdere om studieprogrammene «imøtekommer et klart samfunnsmessig behov».

Målet er at disse «studiepakkene», som fører fram til bachelor-graden, skal være mer yrkesrettet enn de gamle fagene. Men er de det? La oss ta et eksempel: Av ti nye studieprogram som blir tilbudt ved UiB fra høsten av, kvalifiserer seks for arbeid i media. Det leser vi i brosjyren ment for studenter. Hvert av de seks studieprogrammene kan gi jobb innenfor seks-sju andre bransjer også, men media er fellesnevneren for program så forskjellige som Middelalderstudier, Kulturformidling og Idéfag.

En jobb i media fremstår som selve «drømmejobben» for svært mange studenter for tiden, og det er nærliggende å mistenke UiB for å gjøre seg «lekker» for studentene. Det er et stort ansvar å peke ut yrkesveier for unge mennesker som om noen år skal ut og teste holdbarheten. Et universitet er per. definisjon opptatt av å sikre høy faglig kvalitet på studiene. Burde man ikke i ansvarlighetens navn være like opptatt av at informasjonen om yrkesmuligheter også holder mål? Særlig når det understrekes at studieprogrammene er yrkesrettet. Nittenårige Randi fra Rena stoler selvsagt på UiB når hun trøstig velger å studere Moderne kunst og estetikk for å kvalifisere seg til en journalistjobb?.

Dersom Universitetet virkelig mente alvor med å skape et nytt HF-basert mediefag, ville man helt naturlig søke samarbeid med de to store mediebedriftene i byen, BT og TV2, kanskje byrådslederen også, som ivrer for Bergen som medieby. Først da kan man utvikle et studieprogram som holder det det lover, nemlig en jobb i media. UiB har uten tvil de faglige kvalitetene som skal til for å skape et mer skreddersydd opplegg rettet mot media. Og et universitet som kan forsyne byens mange redaksjoner og andre medierelaterte bedrifter med nye rekrutter, gjør Bergen mer attraktiv både for mediebedrifter og for potensielle studenter.

Eksemplet viser at man må gå direkte til «de som har skoen på» når man skal samarbeide med næringslivet. Generelle invitasjoner om medvirkning og påvirkning har like liten effekt som møteinvitasjoner fra Bergen Næringsråd motsatt vei. Interessant nok, men de «nære» ting stjeler all tid og oppmerksomhet. Slik er det både for næringslivslederen og forskeren.

Klarer UiB å finne «What`s in it for me»-knappen, er halve jobben gjort. Ta næringslivet, - som ikke er et trehodet troll, men en rekke enkeltpersoner - med i arbeidsgruppene. Få personaldirektørene til å mene noe om forslaget til Arbeidslivsstudier, be IT-lederne uttale seg om det nye IKT-faget, test ut Antikke studier hos reiselivsfolk, fortell kulturkonsulentene om studieprogrammet i Kulturformidling.
Kort sagt: Løs på den akademiske snippen, vær kreativ og utradisjonell!