Er det ikke herlig med alt solskinnet og lyset om dagen?
I Norge snakker vi om å legge våre siste fosser i rør, å skjemme landskapet med lange veier frem til store, skjemmende vindmølleparker, å ta i bruk forurensende gasskraftverk. Hvorfor? Jo vi har ikke nok strøm. Også resten av Europa har for lite kraft og innbyggerne sliter med skyhøye priser. Hva gjør så den vanlige nordmann?
Jo, vi klager over for små bevilgninger til f.eks. UiB og Haukeland sykehus, for lave lønninger til ansatte, for høye priser, bl.a. på elektrisitet, og så sløser vi for harde livet! Det er noe som heter å sette tæring etter næring, noe som heter sparing. Er det så helt umulig det?
Utenfor her jeg arbeider er parkeringsplass for biler med et tak over. Under taket er montert mange lamper, lamper som brenner døgnet rundt, på svarte vinternetter så vel som de mest solfylte sommerdager, lampene brenner. Hvor mange “fossefall” er brukt bare de siste 11 årene jeg har
sett dette (finner ikke strømbryteren!)? Og hvor mange budsjettoverskridelser. Over inngangsdøren til huset, lyset står på, her har jeg funnet bryteren så jeg slukker og slukker, mens andre tenner på igjen. Inngangsdøren og veggen rundt er i gjennomsiktig glass, men inni forgangen, som på grunn av plassmangel brukes til “lager”, står også lyset på. Hallen innenfor brukes også til lager. Her er hele veggen mot vest glass fra gulv til tak, fra vegg til vegg, 30 (?) kvadratmeter glassvegg, og selvsagt et tyvetalls store lysarmaturer, som året rundt står med lyset på når ikke jeg slukker. Om solen steker aldri så mye inn vinduene må det elektriske lyset på. I garderoben oppe i etasjene er det to store vinduer, og toalettavlukkene har ett stort vindu hver. Men, lyset på, også når alle er gått hjem! Også i gangene står lyset på døgnet rundt, selvom det kommer sol inn fra kontorer og laboratorier på begge sider av gangene. Også i andre UiB-bygg har jeg sett lignende forhold.
For en del år siden fikk jeg privat en vinter besøk av venner fra Europa. Vi var vant med å ha lyset i entreen og på badet stående på vinterkveldene. Plutselig var det stummende mørkt. “Det er ikke nødvendig å slukke”, sa dumme jeg. Da fikk jeg en velfortjent lekse om økonomisk sløsing, miljøødeleggelse og solidaritet med land som har dårligere tilgang på ren kraft enn vi har!
Kanskje priviligerte og høyt utdannede UiB-ansatte etterhvert skulle tenke seg litt om?