De fast vitenskapelige tilsatte ved Institutt for sosialantropologi stilte under rektorvalget syv spørsmål om akademisk frihet til de tre kandidatteamene. Vi er svært tilfreds med de svar som nyvalgt rektor Grønmo ga på disse spørsmålene. Ikke bare svarte han klart og presist på alle punkt, han ga også uttrykk for at han deler noe av den situasjonsforståelsen som ligger bak våre bekymringer. Kjernen i Grønmos programerklæring, slik vi oppfatter det, er å videreutvikle universitetet med premiss i dets egenart, og da særlig akademiske grunnverdier knyttet til uavhengig, kritisk og grunnlagsorientert forskning og kunnskapsformidling. Våre spørsmål er uttrykk for en bekymring om at disse verdiene nå er under sterkt press fra organisatoriske modeller som kan nedfelle helt andre målsettinger for og retninger i vår virksomhet. Vi setter derfor stor pris på Grønmos standpunkt om å opprettholde demokratiske styringsformer på alle nivå der fagmiljøene selv ønsker det, og hans ambisjon om en grundig gjennomgang av både kvalitetsreformen og forskningsorganiseringen ved UiB.
Det er derimot ingen liten oppgave Grønmo har satt seg, og vi finner det naturlig å spørre våre egne kandidater til Universitetsstyret om de vil være støttespillere i dette arbeidet. Deler Gruppe A kandidatene det nye rektoratets ambisjoner og synspunkter når det gjelder styrking av universitetets egenart? Mer spesifikt har Grønmo, i svar til oss og på andre måter, gitt utvetydig uttrykk for at han vil gå inn for:
- At både professorer og førsteamanuenser ved UiB fortsatt skal ha fast tilsetting (et tidlig utkast til strategiplan la opp til at bare professorer skulle gå i faste stillinger)
- Å sikre hver enkelt vitenskapelig ansatts rett og plikt til ca 50 % forskningstid (i en situasjon hvor Departementet fraviker inngåtte avtaler om dette og ut fra effektivitetshensyn forsøker å knytte forskningstid til institusjonsnivået)
- Å reelt styrke den frie forskningen ved UiB gjennom særskilte bevilgninger til forskerinitiert grunnforskning utenom satsingsområdene – i form av driftsstøtte og frie doktor- og postdoktorstipender (i en situasjon hvor stadig mer midler, både nasjonalt og ved UiB, bindes opp i ”store satsninger”)
- Å sikre finansielt grunnlag for videreføring av gjeldende disiplinorienterte studieprogrammer på BA- og MA-nivå, og også anerkjenne disiplinbaserte forskerskoler (i en situasjon hvor disiplinene er under sterkt press fra tematisk avgrensede forskningsfelt og studieprogram)
- Å sikre at fagmiljøene ikke mister kontrollen over utdanningsvirksomheten ved UiB - som svar på vårt spørsmål om den foreslåtte modellen hvor fakultetene skal være “bestillere“ og fagmiljøene “leverandører“ av “undervisningstjenester“.
Sitat Grønmo: “Tradisjonelt er utdanningstilbudene i stor grad blitt utformet på grunnlag av fagmiljøenes innsikt i den langsiktige utviklingen av forskningen innenfor de ulike fag og disipliner. Den økende vekten på små kurs om ulike avgrensede emner fører til at kurstilbudet mer og mer baseres på vurderinger av hvilke emner som til enhver tid er mest populære blant studentene og i samfunnet, og hvilke kurstilbud som antas å ha størst umiddelbar verdi på markedet. Dette forsterkes av den nye finansieringsmodellen for universitetene, der studentenes eksamener og oppnådde vekttall har stor betydning for universitetets samlede økonomi. I den nye markedsorienterte terminologien heter det at fagmiljøene skal være leverandører av de kursoppleggene som til enhver tid bestilles av fakultetene. Dette øker avstanden mellom forskningen og utdanningen og svekker utdanningens forankring i forskningen.”
- At endringer i instituttstrukturen, enten det gjelder sammenslåing eller oppdeling av institutter, skal baseres på konkrete vurderinger, og i særlig grad ta utgangspunkt i faglige hensyn. Sitat: ”Beslutninger om endringer må bygge på grundige drøftinger i de berørte fagmiljøene. Det avgjørende er ikke hvor store instituttene er, men hvordan de fungerer.”
- At instituttene selv må avgjøre om de skal ha valgt eller tilsatt styrer. Grønmo tar til etterretning at de fleste institutter har gått med på å prøve ut en modell med tilsatte styrere, men mener at ”det nye rektoratet og det nye universitetsstyret bør ? foreta en samlet vurdering av UiBs styringsordninger, i lys av de rammer og muligheter som den nye [universitets]loven gir, og basert på fagmiljøenes erfaringer med ulike modeller på instituttnivå. Gjeninnføring av muligheten for valgt instituttstyrer må tas opp i en slik sammenheng.”
- Å opprettholde valgte, kollegiale organer med reell myndighet på både institutt- og fakultetsnivå (særlig i en situasjon med tilsatte instituttledere), og slik at de fakultet som ønsker det, kan videreføre representasjon fra alle institutt i fakultetsstyret.
I tillegg ønsker altså Grønmo en grundig gjennomgang av både kvalitetsreformen og forskningsorganiseringen ved UiB med tanke på å styrke betingelsene for det uavhengige akademiske virke.
Spørsmålet er: deler du som kommende styrerepresentant for de fast vitenskapelig tilsatte, disse synspunktene? Hvor og hvordan er du evt uenig?
Med vennlig hilsen
De fast vitenskapelig tilsatte ved Institutt for sosialantropologi